Vi har kjøpt kalv! – Men hvorfor ble Jersey det endelige valget?

Vi har kjøpt kalv! – Men hvorfor ble Jersey det endelige valget?

Foto: Småbruket Vollrommet

Gjennombruddet

Etter flere år med diskusjoner fikk jeg i januar 2020 endelig Eivind med på laget. KU-LAGET. Før den tid var han svært skeptisk til mitt ønske om ei melkeku. Jeg skriver mer om dette i innlegget: Mannen har sagt JA!

Valg av kurase 

Jeg, som hadde brukt mye tid på å tenke på ku, hadde allerede gjør meg opp en mening om hva slags ku vi skulle ha. Og valget falt på  en urnorsk rase som heter Vestlands Raudkolle. Grunnene til et slikt valg var flere. Å være med på å bevare en gammel norsk rase var en av dem. Raudkolla er også en ku med kvaliteter som passer godt til vårt bruk. Det er en kombinasjonsku, noe som vil si at den er god på både melk og kjøtt. Det er jo definitivt en fordel når en vet at når kua kalver en gang i året, er det like stor sjanse for at det blir en oksekalv som en kvigekalv. Og oksekalver brukes til kjøtt. Sånn er det med den saken. Brutalt, tenker mange, men det er slik vi får mat på bordet. ( I hvert fall vi som spiser kjøtt)

Raudkolla er ikke av det storvokste slaget. Den er derfor snill mot beitet, og tråkker det ikke i stykker på kort tid. Som tyngre dyr naturlig nok gjør fortere.

Vi var så bestemte på valget vårt at vi meldte oss inn i Vestlands Raudkollelag. Da medlemskontingenten var betalt, kom tvilen. Ikke fordi det er noe galt med Raudkolla, men fordi jeg fikk flere og flere innspill om Jersyens fantastiske kvaliteter for selvforsyneren. Spesielt når det gjelder gemytt og melkas egenskaper.

Dermed ble det en ny runde med vurderinger. Og Jersyen gikk altså av med seieren.

Melkeku for selvforsyning

I Norge er det ikke mange som bare har et par kuer til eget bruk. Jeg vet bare om en.

Hva som er ei god ku for en som vil leve selvforsynt, er noe helt annet enn for bonden som skal leve av melkeproduksjonen. For  melkebonden må det produseres mest mulig melk per ku. En vanlig bonde må derfor ha høytytende kyr. Kyr som ved avl og foring produserer masse melk.  En gjennomsnittlig NRF ku produserer ca 7000 liter melk i året! Det er rundt 20 liter hver dag!

Det sier seg selv at vi hadde druknet i slike mengder melk. Og derfor er våre kriterier for hva som er en god ku for oss, helt annerledes enn hvis vi skulle produsere for salg.

 Småbrukerens og selvforsynerens  kriterier for valg av kurase:

  • gemytt
  • størrelse
  • hvordan den er på beite
  • hvor mye fòr kua trenger
  • sunnhet
  • lette kalvinger
  • kvalitet på melka
  • mengde melk
Pix
Foto: Pixabay.com   Voksen Jerseyku

Gemytt

Min guru John Seymour, skriver dette i boka “Den nye komplette bok i selvforsyning”

Kan man få en god gammeldags kombinasjonsrase, vil jeg til enhver tid råde å anskaffe den. Den røde danske ku er fin, den gamle røde kullede likeledes, eller korthorn – en kombinasjonsrase. Den leverer både melk og godt kjøtt. Men der finnes ingen mer medgjørlig og elskelig ku enn jerseyen, og ønsker man seg både en venn og melkeforsyning, anbefaler jeg sterkt den.

Dette at Jersyen er spesielt vennlig og sosial går igjen i alle samtaler jeg har hatt med de som har kjennskap til denne rasen. Og er det noe jeg ønsker meg i en ku i tillegg til melk, er det en vennlig sjel. En god venn som tar meg i mot med glede når jeg kommer om morgenen for å melke henne. Vi skal jo ha mye tid sammen, kua mi og jeg.

Størrelse, fòrmengde og beitetrykk

For en småbruker med små forhold, er det også viktig at kua ikke er for stor. Store kuer trenger mer mat enn små kuer. Dermed må man ha større beiter, og slå mer høy enn til en mindre ku.

Her hos oss er det viktig at kua blir foret med grovfòr, altså ferskt gress, høy eller grønnsaker. Når man hører om at kyr har negativ innvirkning på klimaet, mener mange at dette kommer av at vi i dag holder kuer veldig mye inne, med bare noen få uker på gjødslet innmarksbeite. Dermed spiser de i størst grad kraftfòr. Kraftfòr  må importeres og inneholder store mengder soya fra tropiske strøk, og er dermed er ikke bærekraftig i sin produksjon.

I tillegg forskes det også på den positive effekten beitedyr har for karbonlagring i jorda.

Vi ser at optimal beiting kan bidra positivt i klimaregnskapet gjennom karbonlagring i jorda. Årsaken er at beiting stimulerer rotsystemet til plantene og dermed lagring av karbon, sier prosjektleder i Agri Analyse, Margaret Hillestad Eide.

En liten ku lager mindre avtrykk på beitet enn en tyngre ku. Til sammenligning veier ei  NRF ku mellom 550 og 650 kg mens ei Jersyku veier ca 420 kg.

Melkas kvalitet

Det som også kjennetegner Jersyen er kvaliteten på melka. Jersyens melk er nemlig annerledes enn annen melk. Den inneholder mer fett og protein. Noe som gjør at man kan lage mer fløte, rømme, smør og ost per liter melk. I tillegg inneholder den mer kalsium, natrium, fosfor og vitaminer og mineraler.

Mengde melk

Jersyen produserer også mindre mengder melk. Rundt 6500 liter i året. Noe som også er i meste laget for oss, men ved å dele melka med kalven og ved å ikke fòre med kraftfòr, håper vi på at det skal bli passelig.

Vel, ut fra disse kriteriene falt altså det endelige valget på Jersyen. Mange av kriteriene passer også på Raudkolla, men gemytt og egenskapene til melka tippet altså vektskåla til fordel for Jersyen.

Når dette valget var tatt var det enda en utfordring. Nemlig å finne finne riktig individ. At hun skulle hete Solveig, var bestemt. Nå startet jakten på akkurat henne.

Jakten på Solveig

John Seymour skriver videre i boka si:

Hvordan skaffer man seg i det hele tatt en ku? Intet er vanskeligere. Saken er, at hvis en eier av en flokk kuer ønsker å selge en av dem, kan man være sikker på en ting: Det er den dårligste kua i hans besetning. Muligvis vil bonden bare selge en ku eller to, fordi han har for mange og ønsker å redusere bestanden, men selv om han gjør det av denne grunn, og hans besetning i øvrig er god, kan man være sikker på, at den, han vil selge, er den dårligste i flokken. Hvis en bonde vil selge en ku, er det som regel noe galt med den.

Selv om Seymour kommer med noen unntak fra regelen, har jeg hatt dette med i tankene når jeg har lett etter ku.

For oss er det altså viktig med ei snill og sosial ku, ei frisk ku, ei lita ku som ikke spiser så veldig mye og som er snill mot beitet, ei ku som mest sannsynlig kalver uten problemer og ei ku som ikke gir alt for mye melk. Men hvor skal vi finne riktig ku? Og skal vi kjøpe ei drektig kvige, ku med kalvefødsler bak seg eller en kalv ?

Drektig kvige har den fordelen at den er ung, den er allerede drektig og vi kan dermed  begynne å melke om ikke så lenge. Den må bare få kalven sin først. Ulempen er at den er like uerfaren som oss, og vi må venne den til å bli melket. Vi vet heller ikke om tidligere kalvinger har vært ukomplisert .

Ku med flere kalvinger bak seg og  som er vant til å bli melket, har naturligvis erfaring som fordel. Men det er annerledes å bli maskinmelket enn håndmelket.

Kalv har vi muligheten å prege – og vokse sammen med. Vi kan venne henne til grime, gå turer, strigle og kose. Gå inn og ut av melkerampen slik at hun er vant til denne når vi begynner å melke. Vi kan også venne henne til at det er grovfòr som står på menyen. Ulempen er naturligvis at det kommer til å bli lenge til vi får vår første melk, og vi er begge like uerfarne.

Alle disse spørsmålene har vært diskutert det siste halve året. Jeg har vært i kontakt med melkebønder som har Jersey, og flere har sagt at de vil hjelpe oss. Men deres kyr har blitt foret hardt med kraftfòr, og melker mye alle sammen.

Det aller beste hadde vært å kjøpe ku, kvige eller kalv fra noen som driver på samme vis som vi skal gjøre her. Som bare har noen få kyr og dermed får nær kontakt med bondefolket, som er vant til å ete grovfòr og som ikke er presset til å produsere store mengder melk.

Vi finner Solveig

Allerede i juli fikk jeg signaler om at vi kunne få kjøpt en kalv av den eneste jeg vet om som driver med kyr på samme vis som vi har tenkt. Han fortalte at Jersykua hans skulle kalve i september. Hvis det ble ei kvige kunne vi få kjøpe henne. Det var et godt tilbud. Likevel var jeg noe skeptisk fordi det da ville bli veldig lenge til vi får melk, og fordi kalven ville være uten andre kyr som selskap. Og kuer er flokkdyr. Dessuten var det jo ikke sikkert at kalven ble ei kvige. Derfor lette jeg videre.

Solveig blir født

Så, mandag den 21. september, så jeg på FB at bonden la ut bilde av den nyfødte kalven. Som var ei kvige! Da klarte jeg ikke å sove! Skulle jeg spørre om vi fortsatt kunne få kjøpe henne? Selv om det ville bli lenge til vi får melk? Og kan hun ha det godt her uten andre kyr, men med sauer som selskap. Inntil hun får kalv? Svaret på disse spørsmålene var ja. Fordelene med å få akkurat denne kalven er så store at vi bare får smøre oss med tålmodighet når det gjelder melk. Og etter å ha snakket med mange som har Jersey, tror jeg vi kan tilby et godt sosialt liv også mens vi venter på den første kalven.

Solveig med mor:-) Foto: Småbruket Vollrommet

Dagen etter sendte jeg en melding og spurte. Og ja, hvis vi lovet å stelle godt med henne var kalven vår, og kunne hentes i april. Inntil da skal hun få gå med sin mor. Beskjeden førte til stor glede. Og nå er det bare å vente og forberede seg.

Nytt uthus skal bygges  våren 2021!

En av forberedelsene blir å bygge nytt uthus.

Våre flotte arkitekter som holder til i Mandal, Sigfreds tegnestue, har fått i oppdrag å tegne uthuset. Vi ønsker et uthus i tradisjonell utførelse. Det blir langt og smalt. Malt med falurød komposisjonmaling med svarte tjærede låvedører.

Her er de første utkastene. Uthuset skal romme fjøs, melkerom, smittesluse, jordkjeller, hønsehus og høyloft.I forhold til disse tegningene blir huset ca. tre meter lenger for å få plass til hønseavdelingen.

Da er det bare å vente, innhente mer informasjon, bygge uthus og

– GLEDE SEG!

 

 


Related Posts

Om meg og hvorfor jeg vil skrive blogg

Om meg og hvorfor jeg vil skrive blogg

Sirianne Maeder, heter jeg. Av yrke er jeg lærer og har i mange år arbeidet både i ungdomsskole, videregående skole og i voksenopplæringen. Selv om jeg nesten alltid har bodd i by,  har jeg hatt behov for å bruke jorda til å dyrke og ha […]

PROSJEKT KJØKKENHAGE – DYRKING UTEN GRAVING OG LUKING(nesten)

PROSJEKT KJØKKENHAGE – DYRKING UTEN GRAVING OG LUKING(nesten)

  Våren 2017 bestemte jeg meg for at det var på tide å planlegge starten på en kjøkkenhage på gården. Eivind heiet på meg og hjalp meg, men dette var mitt prosjekt og opp til meg å gjennomføre. Å dyrke uten graving og luking – […]



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *