PROSJEKT KJØKKENHAGE – DYRKING UTEN GRAVING OG LUKING(nesten)

PROSJEKT KJØKKENHAGE – DYRKING UTEN GRAVING OG LUKING(nesten)

 

Våren 2017 bestemte jeg meg for at det var på tide å planlegge starten på en kjøkkenhage på gården.
Eivind heiet på meg og hjalp meg, men dette var mitt prosjekt og opp til meg å gjennomføre.

Å dyrke uten graving og luking – hvordan gjøres det?

Tidligere har jeg alltid trodd at eneste måten å lage nye dyrkingsarealer var å spavende jorda. Noe som både tar lang tid og er veldig tungt. Dette trodde jeg helt til jeg oppdaget Sveriges største hageblogger,  Sara Backmo www.sarabackmo.se Hun har gjennom sin blogg mange og grundige forklaringer på hvordan dette gjøres.

Slik gjorde jeg det

Å finne rett plassering.

På gården er det ikke mye jord som ikke brukes til beite. Men en litt lang og smal gressplen, som ble brukt som parkeringsplass og fotballplass fantes, og var eneste mulighet for en kjøkkenhage. Plassen er sørvest-vendt, og har derfor gode solforhold.

Jorda

Etter alle år med parkering og fotballspilling var jorda tettpakket og hard. Spesielt langs den ene langsiden. Jeg bestemte meg derfor for å bruke pallekarmer på den delen av den nye kjøkkenhagen.

Jeg brukte januar til april til å få tak i pallekarmer, og de fant jeg på Felleskjøpet i Mandal. Der får man kjøpe brukte pallekarmer og betaler bare for panten. Her i Mandal er den på 50 kr og går i kaffekassen til de ansatte:-) Etter hvert som jeg fikk pallekarmene i hus, malte jeg dem med den samme falurøde komposisjonsmalingen som låven er malt med. Samtidig sådde jeg mengder av frø. Jeg ville drive frem alle plantene mine selv.

Vår

Da våren kom var iveren på topp, og arbeidsdagene sluttet ikke før det var for mørkt til å se.

Jeg hadde laget en skisse av hvordan kjøkkenhagen skulle se ut og hva den skulle inneholde:

* 14 pallekarmer

* ett langt bed direkte på jorda

* en bringebærhekk i hesteskoform

* en solbærhekk laget av stiklinger

* et jordbærfelt

* plass til klatrende/høye planter som erter, bønner, mais, artisjokk, blomkarse, solsikker mm langs gjerdet mot nord

Pallekarmene

Kålen trivdes allerede første sesong. Her med gress som jorddekke.

Jeg plasserte alle pallekarmene etter en skisse jeg hadde laget. Først la jeg et lag med våte aviser,  deretter satte jeg pallekarmene oppå. Jeg passet på at avisene stakk ca. 10 centimeter på utsiden av pallekarmen slik at gresset ikke skulle vokse opp på innsiden av karmen. Så fylte jeg opp med kvister og annet hageavfall jeg hadde spart fra før. Til slutt fylte jeg på med jord. Jorda var mager og av dårlig kvalitet, men etter å ha blitt blandet med bokashikompost, ble den helt super. Jeg begynte å dyrke i pallerkarmene med en gang, og fikk godt resultat samme sommeren.

 

Langbed

Det lange bedet laget jeg på denne måten:

Først markerte jeg opp bedet med planker. Så brukte jeg spaden til å stikke opp en  kant rundt bedet.  Deretter la jeg på aviser og papp innenfor kanten. Oppå dette la jeg alt jeg hadde av organisk materiale som bestod av løv, klipp av visne stauder, gammelt høy og annet jeg kunne finne i naturen.

Potene gjør jobben

Nå var langbeddet mitt klart for poteter. Planen var at potetene skulle hjelpe meg å klargjøre jorda for neste sesongs dyrking, og slik gjorde jeg det;

Jeg gravde små hull (med ca 20-30 cm avstand) i dekkmaterialet. I hvert hull la jeg en god neve jord før jeg puttet settepoteten ned i hullet. Så fylte jeg på med enda en neve jord. Nå var resten opp til potetene. På slutten av sommeren hadde hver settepotet utviklet flere babypoteter, og disse hadde bearbeidet jorda slik at den var blitt mye løsere enn den hadde vært tidligere. Våren etter var bedet klart for oppdrag, og kål av forskjellig ga stor avling gjennom sommeren og høsten.

Der jorda ikke var så hard laget jeg et langt bed. Også her med papp og aviser i bunnen, for så å fylle på med organisk materiale.

Jordekke

Jord liker ikke å ligge naken! Der jorden er uten et dekke av løv, gress, barnåler, kvist og kvast gjør den så godt den kan for å dekke seg til. Da skyter den opp grønne vekster, som vi ofte kaller ugress. For å unngå det er det lurt å sørge for en god “dyne” til jorda. Jeg pleier å samle alt gressklipp og legge dette mellom plantene i bedene mine. Uansett om det er blomsterbed, grønnsaks- eller potetåker. Gresset sørger for at ugresset ikke kommer opp og at jorda holder på fuktigheten. I tillegg til alt dette gjødsler den også jorda! Helt fantastisk! Etter denne oppdagelsen har dyrking blitt både morsommere og lettere for meg.

Resultat etter to år med kjøkkenhagen

Sommeren 2019 klarte dette langbedet og disse pallekarmene å forsyne Eivind og meg med noe sånt som 80% av grønnsaker gjennom hele året. Flott, ikke sant?

 

 

 


Related Posts

Om meg og hvorfor jeg vil skrive blogg

Om meg og hvorfor jeg vil skrive blogg

Sirianne Maeder, heter jeg. Av yrke er jeg lærer og har i mange år arbeidet både i ungdomsskole, videregående skole og i voksenopplæringen. Selv om jeg nesten alltid har bodd i by,  har jeg hatt behov for å bruke jorda til å dyrke og ha […]

Vi har kjøpt kalv! – Men hvorfor ble Jersey det endelige valget?

Vi har kjøpt kalv! – Men hvorfor ble Jersey det endelige valget?

Foto: Småbruket Vollrommet Gjennombruddet Etter flere år med diskusjoner fikk jeg i januar 2020 endelig Eivind med på laget. KU-LAGET. Før den tid var han svært skeptisk til mitt ønske om ei melkeku. Jeg skriver mer om dette i innlegget: Mannen har sagt JA! Valg av […]



2 thoughts on “PROSJEKT KJØKKENHAGE – DYRKING UTEN GRAVING OG LUKING(nesten)”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *