Skip to content

Småbruket i skjærgården

Siriannes blogg om selvforsyning, bærekraft og dyrevelferd

Om meg
- Samarbeid
- Personvernerklæring
Gården
- Restaurering
- Gårdens historie
Dyrene på gården
- Bigården
- Biene
- Hønene
- Grisene
- Villsauene
- Ku
- Geitene
Kjøkkenhage
Oppskrifter

Gårdens historie

Slik så hovedhuset ut sett fra den andre siden av Harkmarksfjorden, før restaurering.

Følg meg

Facebook
Instagram

Søk

Kategorier

Kategorier

Instagram

smaabrukeren

Etter flere år med høner har vi endelig fått de

Etter flere år med høner har vi endelig fått de rasene og de blandingene vi har hatt lyst på.

Det som er viktig for oss er at det er høns som har instinktene sine i behold, at de legger mange egg og at de gjør seg godt i gryta. Det blir mange hanekyllinger når eggene klekkes. Og da er det fint at rasen ikke er mager som en jakthund😉

I tillegg er det estetikken, da😊 Hønene skal helst være fine å se på, - og legge vakre egg.

For ulike høneraser legger ulike egg.

Noen er som kjent hvite og brune. Men det finnes også mange andre farger. Lysebrune, sjokoladebrune, militærgrønne, mintgrønne, kaffelattebrune, rosa, mm.

Alle hønene våre har ikke alle kvalitetene, men gjør nytte for seg likevel😊

Nå har vi tenkt å dele med oss av genmaterialet vårt😃🐔🥚🐣

Vi skal rett og slett prøve oss på å selge rugeegg og daggamle kyllinger utover våren.

For å få til det må vi ha en rugemaskin. En ordentlig god en. Men de er dyre. Så kom vi på at min fars gamle rugeskap har stått i et hjørne på låven i flere år! Et skap som tar hele 200 egg!

Pappa var småbruker og full idèer. En av dem var å selge kyllinger av ulike raser. Pappa var en skikkelig handy type, og bygget et stort og flott anlegg med masse forskjellige bur og utegårder til de ulike hønerasene sine.

Og så kjøpte han denne maskinen. Den var ikke billig, og jeg husker det var stor stas da investeringen var tatt.

Denne maskinen har jeg arvet. Nå skal vi teste ut om den virker som den skal.

I går dro vi den frem fra glemselen og ga den en skikkelig rengjøring. Så satt vi den i gang. Og det ser lovende ut, altså🙏🙏

Den har kommet seg opp til et sted mellom 37 og 38 grader, og har en fuktprosent på et sted mellom 50-60. Det er litt høyt. Vi foretrekker en prosent på mellom 30-40. Men det har nok med at jeg vasket den inni i går.

Dette er ikke en helautomatisk maskin. Det betyr at vi må trekke i skuffene som eggene ligger i to ganger per døgn. For eggene må snus.

Nå lar vi den gå et døgn eller to slik at vi ser den er helt stabil. Så legger vi inn 10 egg og tar en testrunde.

Dette blir spennende😃

Et hønseliv kan være så mangt. Her hos oss har

Et hønseliv kan være så mangt.

Her hos oss har hønene hele beitet å boltre seg på. Da går de sammen med kuer og sauer og gresser. Ja, for høner kan også beite. De elsker grønt gress. Og så elsker de kuruker. For inni dem legger fluene eggene sine. Som etter noen dager blir til tykke deilige larver. En livrett for ei høne.

Et liv i frihet er som alle vet ikke uten risiko. Ei høne har mange fiender. Rev og grevling. Og rovfugler. Spesielt hønsehauken.

Rev og grevling klarer vi som regel å unngå ved å stenge hønene inne når mørket faller på. For det er stort sett om kvelden og natten disse jager. Da sover både folk og hunder, så kysten er klar.

Men hønsehauken, den jakter om dagen. Det som er bra med den er at den bare klarer å ta ei høne av gangen. Ikke som de andre, som kan finne på å drepe nesten hele flokker.

Om sommeren har vi så og si ingen problemer med rovfugler. Men når høsten kommer, da må hønene nøye seg med hønsegården. For da er hauken på plass. Spesielt på gråværsdager med lavt skydekke, slår den til.

I går skulle jeg gjøre det litt fint inne i den ene hønsegården. Hønene skulle få ny halm. Det elsker de.
I det jeg åpnet døra til gården, smatt det ei svart maranhøne forbi meg. Jeg klarte ikke å fange henne, men tenkte at hvis jeg lot den ene døra stå åpen, slik at hun selv kunne gå inn når hun fikk lyst, ville hun snart være på plass igjen.

Det skulle jeg ikke ha gjort. Da Eivind og jeg gikk ned noen timer senere lå den svarte høna død inne i den ene avdelingene hønsehuset! Fjær over alt, og ei stakkars skamfert hønseskrott.

Den frekke fuglen hadde altså fulgt høna inn i hønsegården og videre inn den lille luka inn i hønsehuset.

Slik er det. Hauken skal også leve. Dermed må hønene ta til takke med et ganske kjedelig, men trygt vinterliv.

Vi er flere som gleder oss til våren😃

Sommerens inntørkede bekk er en saga blott. Og vi

Sommerens inntørkede bekk er en saga blott. Og vi prøver virkelig å glede oss over overfloden av vann.
Jeg tror vi foretrekker det fremfor tørke.

Fordelene med så mye regn nå om vinteren er kanskje ikke så mange, men en av dem er at vi klarer å nyte livet innendørs med ganske god samvittighet. Noe som ikke er så lett når arbeidsplassen ligger rett utenfor døra.

Vi vet at vi kommer til å lengte etter helger som dette når høysesongen er i gang for fullt. For da er det ingen tid til å ligge på sofaen😅

Dermed har helgen gått med til mye avslapping. Med bok, filmer, og vår første egenproduserte entrecôtemiddag. Det var stas😊

Men litt jobb har vi fått gjort.

Eivind var ute i ruskeværet og flyttet noen sauer til nye holmer ved hjelp av niese, Cecilie.

Mens jeg kom et stykke videre med vinduene vi restaurerer i verkstedet😊

Værmeldingen de kommende dagene er alt annet enn

Værmeldingen de kommende dagene er alt annet enn lystig. Enda mer regn. Enda våtere i jorda, og enda kjedeligere for dyra.

Sauene klarer seg. De trosser regnet og later som ingenting. Ulla deres er innsatt med det ypperste av vannavstøtende materiale.

Men vi mennesker drømmer. Om grønne beiter, blomster og sol.

GODT NYTT ÅR TIL ALLE DERE❤️❤️🎉🎉 V

GODT NYTT ÅR TIL ALLE DERE❤️❤️🎉🎉

Vi håper dere har hatt en strålende jul og en god Nyttårsaften!

Dere er med på å motivere og inspirere oss hver eneste dag!

Tusen takk!

Sammen kan vi flytte fjell! Ja, det tror vi faktisk💪 😃

Nyttårsaften her hos oss ble feiret sammen med kuene våre. En vet jo aldri hvordan dyra reagerer på smell og uvant stjernedryss fra himmelen🎇🎆. Så vi skrudde radioen på full guffe, åpnet proseccoen og skålte med våre firbeinte venner. Som tok det hele med knusende ro. En kveld med så mye oppmerksomhet er det lenge siden de har hatt, og det så ut som om de nøt den.

Dagen i dag har vi brukt til å flytte en gjeng på fem sauer opp i heia. For første gang skal vi ha sau på utmarksbeite på fastlandet midt på vinteren.

De andre går på holmer og øyer ute i skjærgården. Der klarer de seg helt selv! Uten fôr eller vann fra oss. Akkurat som annet vilt. Som rådyr eller elg. Eneste forskjellen er at vi sjekker at alt står bra til minst en gang i uka. At de alltid har nok beite og tilgang på vann. Og st de har steder å søke ly.

Det blir spennende å se hvordan dette fungerer her på land . Vi har tro på at det blir bra. Med det virtuelle gjerdesystemet Nofence, lager vi gjerdet til sauene på en app, og så kan de slippes ut uten en eneste fysisk gjerdestolpe.

Etter flyttingen gikk vi en lang skogstur. Eivind ville vise meg hvor utmarka vår faktisk er. Ja, jeg har utrolig nok ikke vært på hele eiendommen vår. Den er også ganske bratt og ugjennomtrengelig mange steder. Men vi tok med oss varm sjokolade og krem, og klatret oppover heia.

Vi prøvde å finne byttesteinene. De som viser oss hvor grensene går. Det var ikke lett med all snøen, men vi fant likevel ganske mange. De ble sprayet med oransje farge, så blir det lettere neste gang.

Nå som også jeg har god oversikt over hele eiendommen vår, er det lettere å tenke hva vi kan og bør satse på. I slikt et bratt terreng tenker vi geit. Eller sau. Men vi har også lyst å bruke utmarka til ku. Kanskje det hadde vært lurt med noen sesonger med geit og sau, slik at de kan rydde terrenget noe for de litt mindre atletiske kyrne?

2023 blir nok også et spennende år her på bruket. Vi gleder oss!🎉

Etter en god periode med kulde og snø, har det ig

Etter en god periode med kulde og snø, har det igjen blitt et veldig gråvær.

Kuene, som går inn og ut akkurat som de vil, holder seg mest inne.
Men gjett om det blir mye møkk av fire stykk storfe som holder seg inne det meste av tiden!

Mye skal inn i ei ku - og mye skal ut.

I vårt fjøs bruker vi talle som underlag. Talle er det en kaller en slags seng av halm, møkk og urin. Når denne fungerer som den skal komposteres tallen underfra samtidig som dyra bruker den. Dette skaper varme, slik at underlaget blir godt og lunt å ligge på. Og mykt. Det blir en ordentlig luksusseng. Hver dag hiver vi på et lag med ny halm, slik at dyra ligger tørt og godt.

Til våren må denne tallen ut for at vi kan rengjøre fjøset ordentlig. Så begynner vi på’an igjen😊

Tallen vil vi fortsette å kompostere ute, slik at den blir til luksusjord som kan spres både på jorder og i kjøkkenhage. Bedre enn gull, spør du meg😃 #talle #kuogkalvsammen #dexterku #jerseyku #dyrevelferd #kukompost

Her i huset er lussekatter et must til jul. Ikke b

Her i huset er lussekatter et must til jul. Ikke bare til den 13. desember, men til hele jula.

Siden både min bror og jeg er oppvokst i Kalmar i Sør Sverige, er Lucia ekstra viktig. Tradisjonen er sterkere i Sverige enn i Norge.

Det er noe helt spesielt med den gode safransmaken. Den en bare smaker noen få ganger i året. Men når Lucia nærmer seg, da må det altså bakes. Og å jukse med gurkemeie, det gjør vi ikke. Safran smaker. Det er ikke bare farge.

Nå ligger de små i fryseren og venter på julens familieinvasjon😃

En liten time fikk vi med ordentlig julevær🎄🎄Det måtte jeg forevige før værgudene tenkte at nå var det nok. Det er jo flere uker siden et ordentlig godt regnskyll. Best å sende en skur fortere enn svint!

Så nå trommer det velkjente rytmer på taket🌧️🌧️

Den lille søte kalven vår er ikke så uskyldig l

Den lille søte kalven vår er ikke så uskyldig lenger😃

Synnøve ble født den 22. mai i år. Men allerede for tre uker siden merket vi hennes første brunst.

Kyr blir brunstige med ca tre ukers mellomrom. Og Jersekviger, de kan få sin første brunst allerede i en alder mellom 4-7 måneder.
Synnøve var knapt seks måneder da vi merket hennes første omgang.

Så nå får de andre kjørt seg. Hun snuser - og rir. Altså, hun hopper opp på de andre som ved parring.

Hun likner sin mor på dette punktet. Ingen er så lett å tyde enn Solveig når hun er klar for å formere seg😃 Og Synnøve er visst helt lik.

Det er positivt på mange måter. Når en har ei ku med tydelige brunstsignaler er det jo lett å ringe inseminøren på rett tidspunkt. Det er som tidligere fortalt mye vanskeligere med de to dexterkvigene våre. Der må en ligge på lur i flere dager for å finne de små forsiktige tegnene på brunst.

Ulempen med de kraftige brunsttegnene er at det blir ganske urolig i flokken mens brunsten varer. Og at vi bønder må passe oss for å ikke bli skadet når lystene rir dyra våre. For de kan gjerne finne på å hoppe på oss også. De er ikke kresne når det kommer til slikt🤣

Dagen i dag begynte klar og vakker. Huset riktig b

Dagen i dag begynte klar og vakker. Huset riktig blinket i den skarpe og rene vintersola.

Men så grånet det, og snøfnuggene begynte å dale over gården.

Dyra viser tydelig at de liker dette været. Etter ukevis med regn, der de bare har gått utendørs litt av gangen, for så å stå og sture innedørs, er de oppe og ute allerede i gryningen. Sol er fint, men snø likeså.

Både tobeinte og firbeinte er glade for skiftet. Nå er det vinter🎉🎉

Vi elsker gamle vinduer! Vinduer som ble bygget a

Vi elsker gamle vinduer!

Vinduer som ble bygget av det ypperste av materialer. Kjerneved som er full av kvae og tåler vær og vind i fler hundre år!

Med munnblåste glass som gir et vakkert og levende utrykk.

Vinduer som kan repareres og repareres og holde i hundrevis av år!

Moderne vinduer har en estimert levetid på 20- 40 år. Og kan ofte ikke repareres. De har god isoleringsevne, men gamle vinduer som har innervindu eller er koblet, er nesten like gode. I et miljøperspektiv er det også mye mer lønnsomt å restaurere de gamle enn å kjøpe nyproduserte.

Og det er mange flere argumenter for å beholde de gamle vinduene hvis du har et gammelt hus. Ikke minst at de er vakre! De er husets øyne. Og gir bygningen den riktige historiske karakter.

Her på gården hadde vi ingen gamle vinduer å restaurere. De var borte for lengst. Derfor bestilte vi nye vinduer fra den lokale vindusprodusenten, Lunden snekkeriverksted. Der har de kunnskap om hva som passer seg i et hus fra 1860. Og vi er veldig fornøyde med vinduene de laget til oss.

Men i fjøset, der har vi både gamle vinduer og dør. Vinduer fra rundt 1890 som kommer fra nabogården. Vi fikk dem gratis, og la så ned mange arbeidstimer for å reparere dem. Ble de ikke fine!?😃 Det er de okergule dere kan se på bildene av fjøset.

Men nå! Nå har vi en plan! Monica og jeg. Monica som jobber her hos oss to dager i uka, og jeg, vi skal starte vårt eget vindusrestaureringsverksted!🪟

Vi har i høst jobbet med å sette i stand et egnet verksted. Det er nå klart🎉🎉

Jeg har gått på kurs - og nå skal vi øve og øve😃

Når vi er trygge på at vi er gode nok, ja, da tar vi på oss oppdrag😃

Så håper vi at vi kan være med på å holde Mandals byggeskikk i hevd. Og hjelpe usikre eiere av gamle hus å ta vare på arven de er så heldige å forvalte😊

Vi gleder oss! #gamlevinduer #byggeskikk #vindusrestaurering

Regnet det like mye i fjor? Det er en diskusjon so

Regnet det like mye i fjor? Det er en diskusjon som gjentar seg her i huset.

For makan til nedbør! Det øser ned!

Våre dyr, som alltid velger utelivet til fordel for litt tid under tak, de har blitt innedyr. Kyrne og sauene, hønene, kattene og hunden. De står inne og venter. Kikker sørgmodig ut, men nei, vi blir inne en stund til😃

Og jeg, jeg stopper alle hull som har ligget ustoppede i lang tid. Det er litt deilig også. For når jeg er ferdig med dyrestell og melking, kommer jeg inn til et tørt og godt hus.

Da føler jeg meg heldig.

Alle her på gården kan gå innomhus hvis vi vil. Vi har strøm og varme. Mat og trygghet.

Da tenker vi på alle som ikke kan finne ly. Som er på flukt, eller som blir angrepet av maktsyke despoter.
Som fryser. Som ikke aner hva fremtiden vil bringe.

De som vokser opp i land der de blir undertrykket. Bare fordi de er jenter. Eller homoseksuelle. Eller tror på en annen Gud. Eller en annen leder.

Og de som bor i land der klimaforandringene har satt i gang så store endringer i naturen at de ikke lenger har et hjem. Der det er alt for mye vann. Eller alt for lite.

Ja. Vi er utrolig heldige. For en flaks det var at vi ble født i akkurat dette landet!

Men også her hjemme må kamper kjempes. Tryggheten har ikke kommet gratis. Og har heller ikke her nådd alle.

Vi må kjempe for rettferdighet og likeverd.

For naturen og for dyra. For at de som kommer etter oss kan fortsette å høste av naturen. Og at de har lært seg hvordan de kan gjøre det uten å bruke den opp.

Men først må vi lære oss hvordan vi slutter å bruke den opp. For det er det vi gjør nå. Vi lever i en tid der mange synes det er helt naturlig med ikke bare en hytte, men gjerne to. Og ikke forsiktige hytter. Slike som ikke ruver som små palass midt i sårbar natur. Med asfaltvei helt frem etter å ha sust på en firefeltsmotorvei i rekordfart for å kunne føle naturen rundt seg.
I tillegg må vi jo ut og lufte oss. Ta et fly til varmere strøk. Det må vi jo kunne unne oss.

Og listen av luksus er mye lengre. Vi er mange som har mye vi kan kutte ned på. Og likevel ha rike og gode liv. Kanskje må vi begynne å finne frem de små gledene. De vi kan skape selv😊

Her kommer et noe utypisk innlegg fra småbruket😃

I dag vil jeg nemlig slå et slag for den gamle og noe utdaterte rulla. Den som på et blunk retter ut den mest krøllete duk. Intet strykejern og strykebrett er nødvendig.

Og det er er must her hos oss. Vi vet vet vi har et strykejern, men hvor vites ei. Vi er altså ikke en strykende familie😃

Men pene bord med duk, det kan vi like🍷🍛🍴

Jeg husker farmors vaskerom. Der stod det en gedigen rulle. Og farmor lærte alle oss barnebarn hvordan denne virket.

Dette var fra tiden da alle husmødre hadde gått på skole. Husmorskole. De kunne mangt og mye om hushold. Mye kunnskap om mat helt fra bunnen har gått tapt siden den tid.

Selv om farmor var godt utdannet, operasjonssøster, altså sykepleier, måtte hun ha husmorskole. Hun skulle jo bli husmor.

Når hun giftet seg fikk hun ikke lenger lov å jobbe som sykepleier. Det var ikke farfar som mente det. Slik var systemet.

Og farfar var nok som mange menn på den tiden. Han fortalte meg en gang at det å vaske tøy, det hadde aldri interessert han. Nei, tenk det. Godt han hadde en kone som var glødende interessert, da🤔

Vår rulle har min mor funnet på en bruktbutikk. Den er liten og snerten, og passer godt inn på vårt beskjedne vaskerom.

Ikke minst fungere maskinen like godt som da den var ny. Det sier noe om kvaliteten ting ble laget av før i tiden. Denne er fra 60- tallet.

Som dere ser har jeg funnet et medisinskap i akkurat samme nyansen. På Finn, såklart.

Så det var dagens framsnakk. Finn frem rulla, få pene duker og bli glad🤣

Endelig er prosjekt «gårdspumpe» i mål. Nesten

Endelig er prosjekt «gårdspumpe» i mål. Nesten.

Vi må nok også rense brønnen før vi kan drikke vannet selv. Men det kan brukes til annet på gården så lenge.

Og hvorfor vil vi ha en gammeldags
manuell vannpumpe på tunet?

Har vi ikke vann i springen?

Jo, det har vi. Rent og godt vann fra borehullet vårt kommer ut av alle våre kraner.

Men, når strømmen går, ja da går også pumpa. Den som får vannet opp fra borehullet og til slutt ut i kranene våre.

Og vi som ønsker å leve så robust som mulig, der vi ikke er altfor avhengig av at alt rundt oss virker 100% hele tiden, synes dette tiltaket er et godt skritt på veien😊

Men det har tatt lang tid. Vi begynte med den gamle pumpa fra småbruket til familien min på Öland i Sverige. Det var hyggelig, synes jeg, å se for meg at jeg skulle pumpe vann med den samme pumpa som vi brukte da jeg vokste opp😃. Så den skulle settes i stand. Slipes og males, skulle den. Og repareres. Men å erstatte den ekstra delen som
som var ødelagt, viste seg å bli et vanskelig prosjekt. I tre år har vi søkt med lys og lupe, men nei, alle fabrikanter var utsolgt og utsolgt.

Så da ble det til slutt et nykjøp. Og her er den! Vår splitter nye vannpumpe. Vakker og praktisk🎉🎉 #gårdspumpe #sjølforsyning

Jeg lurer noen ganger på hva jeg har gjort for å

Jeg lurer noen ganger på hva jeg har gjort for å fortjene å starte dagen på denne måten.

Å røkte jorda. Å stelle dyra.

Ja, faktisk kan jeg nesten ikke tenke meg noe mer meningsfullt enn det. For ved å gjøre det skaper vi mat. Og mat er ganske grunnleggende. Vi kan krangle om mye, men ikke om det faktum at vi trenger mat.

Lenge har små bruk som vårt ikke hatt annen verdi enn tilflukt for byfolk som trenger å føle naturen rundt seg.

Men som matprodusent har de mistet sin funksjon.

For nå skal alt være stort. Og effektivt.

Store fjøs. Mange dyr. Store lån. Store jorder. Store maskiner.

Dyr tatt ut av sammenheng. Betong. Kunstig lys. Kraftfôr. Rask vekst. Billig mat i butikken.

Likevel har vårt land færre og færre bønder. Lavere og lavere selvforsyningsgrad. 40% faktisk. Er det nok? Lever vi robuste liv i dette landet når vi mangler så mye mat internt?

Vi går mot strømmen. Vi vil skape mat på lag med naturen. Vi vil at dyra våre skal være en del av økosystemet. Ikke bare løsrevne fragment tatt helt ut av sammenheng.

På den måten sørger vi for mangfold og glede. I dyre og insektsriket, i jorda og for folket som driver.

Det å se at det blir mer og mer liv på gården skaper stor glede. Ikke bare ved at vi har tilført husdyr. I lufta blir det livligere. Flere sommerfugler, flere bier og humler og alt annet med vinger.

Og JORDA! For en følelse det er å se den blir rikere og rikere for hver sesong som går!

Ved å gå helt bort fra kunstgjødsel og sprøytemidler. Ved å la være å forstyrre jorda ved å ikke grave og vende på den. Og ved å tilføre organisk materiale som gressklipp, løv, kompost og husdyrgjødsel yrer det av liv nede i mørket.

Det er dette vi vil drive med. Det føles som et kall. Det er vårt ansvar å ta vare på denne lille flekken på jord på aller beste måte.

Vi lærer hele tiden. Og gjør stadig feil. Men likevel går det sakte men sikkert fremover🌱🌱🌻🌻

God morgen, fra bruket😊 I dag våknet jeg litt

God morgen, fra bruket😊

I dag våknet jeg litt for sent. Og Solveig hadde bestemt seg for at melketiden, den var over. Sånne slabbedasker som ligger til kvart over åtte en lørdagsmorgen, ja de får skylde seg selv.

Hun riktig nektet å komme inn til melkestasjonen. Jeg har lokket og bedt, men nei, hun vil nyte morgenen ute. Sammen med Karlotte og Severine, datter og sauer.

Og jeg kan forstå henne. For i dag er sola på vei opp! Etter utallige dager med gråvær og regn ser det ut til å klarne opp!

Så da får jeg klare meg med melken fra i går. Det er ikke noe problem for Solveig, hvis noen tenker det. Hun får ikke melkespreng. For Synnøve, som står i egen binge over natten, løp lystig opp til mor og står, mens jeg skriver dette, og dier mens melkeskummet står rundt henne.

Hurra! På søndag fikk vi bekreftet at to av tre

Hurra!

På søndag fikk vi bekreftet at to av tre er drektige🎉🎉

Både Solveig og Severine ble undersøkt av inseminøren, Lillian, og begge har altså «tatt seg». Det vil si at insemineringen, som ble foretatt i månedsskifte august/september, var vellykket😃

Meeen, like godt gikk det ikke med Karlotte. Karlotte er en forsiktig lita frøken. Nederst på rangstigen, unnselig og stille. Dette er også hvordan hun oppfører seg når hun er brunstig. Det er derfor ikke lett å finne ut når riktig tid for inseminerig er.

Kyr blir brunstige med ca. 21 dagers mellomrom. Og den varer i ca 18 timer. Det er i denne perioden vi må studere atferden til dyret veldig nøye!

Med Solveig er ikke dette vanskelig. Hun riktig brøøøler ut sine drifter. Så mye at både vi og naboer kan få litt problem med nattesøvnen.

Severine er vanskeligere å lese. Men hun blir litt leken, liker å hoppe på de andre og kanskje slikker venninnene litt mer enn vanlig. Hvis vi er heldige kan vi også se at det kommer litt slim ut skjedeåpningen. Og dette klarte vi altså. Utrolig nok. Og hvis alt går bra vil hun føde vår aller første dexterkalv til våren😊

Karlotte er altså enda vanskeligere å lese enn Severine. Og vi bommet. Ekstra vanskelig er det naturligvis når dyra går på utmarksbeite. Da er det ikke lett å se tegnene.

Men nå er de hjemme, og på lørdag
oppdaget Eivind at Karlotte var unormalt «på». Hun lekte og var uvanlig lite forsiktig. På søndagen begynte hun å raute unaturlig mye. Da ringte jeg Lillian. «Kan du komme, vi tror ikke Karlotte er drektig, men at hun er i brunst.»

Og Lillian kom. Slik er det altså, en inseminør er alltid på vakt. Klar til å rykke ut til kjærlighetskranke kyr.

På forhånd har vi bestilt sæd. Vi har shoppet blant mange staselige okser, og valgt sæd fra den med egenskapene vi helst vil avle videre.

Nå hadde vi ett strå igjen, strå er det vi kaller det lange røret som blir ført inn i kua med sæden i.

Lillian var også enig i at det så ut som om dette var et godt tidspunkt for inseminering. Karlotte sto rolig, og holdt halen høyt. Det er nemlig også et tegn. Høy haleføring, klar for å la seg bestige😊

Så! Da er det bare å håpe!

Hvitløken er satt🧄🧄 Oktober og november, før frosten kommer, er tiden for å sette hvitløk. Så det er enda tid😊 Hvitløk er en enkel og morsom grønnsak å dyrke.

I år prøver vi oss på to nye (for oss)sorter kjøpt fra Solhatt økologisk hagebruk. Typene heter Sabagold og Morado. Begge sortene er såkalte softnecktyper. Det betyr at stengelen er myk, og at den egner seg til å flette hvitløksfletter av. Det synes vi er kjekt😊

I en pallekarm trykker vi ned hele 50 fedd 5-6 cm ned i jorda. Det går😊. Feddene settes med den butte enden ned og den spisse opp.

Men først gravde vi ned en bøtte med bokashikompost hver i begge pallekarmene. Hvitløk er glad i næring😊. Når våren og varmen kommer går omdanningen av komposten fort, og næringen blir tilgjengelig for løken.

På toppen la vi et lag med ull fra sauene våre som jorddekke. Jorda skal aldri ligge bar, men helst dekkes med et organisk dekke i form av løv, gress, halm eller andre plantedeler. Ull fungerer også godt. Det både nærer, omdannes til humus, holder på fukt - og dekker😊. Men til våren må vi ikke glemme å lette litt på dynen. Den er litt for tykk for de små spirene å lete seg igjennom😊 #hvitløk #dyrkselv #sjølberging #tavarepåjorda #bokashikompost

Endelig sammen igjen! Helt siden Synnøve ble fø

Endelig sammen igjen!

Helt siden Synnøve ble født den 22. mai har Solveig og dattera regjert alene her på hjemmebeitet.

Severine, Karlotte og Ingeborg har i tiden etterpå gått på ulike beiter i området. Hjemme har vi ikke nok grass til så mange, så da har vi måttet prioritere den som vi melker.

Å bare henge med kalven sin har virket helt fint for Solveig. Men da vi i dag tok Severine og Karlotte hjem igjen var det stor glede. Nå er de en flokk😊🐄🐄🐄🐄.

Synnøve har jo aldri truffet andre kyr enn sin mor, så dette var spennende.

Så lurer du kanskje på hvor Ingeborg er? Kalven vi kjøpte for å holde Solveig med selskap da hun var helt ny på bruket her. Hun som var blanding av rasene Charolais og Angus. To kjøttraser i en kropp.

Ingeborg har gått sammen med Severine og Karlotte i hele sommer. Det har hele tiden vært bestemt at hun skulle slaktes når tiden var inne. Men tiden ble stadig utsatt. Hun var ei så god ku. Og vi ble så glad i henne. Så vi fant stadig grunner for å utsette datoen for når livet hennes skulle ta slutt. Men nå har det skjedd. På onsdag denne uken ble Ingeborg slaktet. Det skjedde her hjemme, og det var Eivind som gjorde det.

Jeg skal skrive mer om prosessen i et senere innlegg. For selv om mange helst vil slippe å tenke på at livet til dyra våre skal ta slutt en dag, tenker vi at dette også er viktig å formidle.

Men i dag er det gjenforeningen som har fokus😊

I dag, da jeg besøkte Tea- hun som er mor til to

I dag, da jeg besøkte Tea- hun som er mor til to av mine søsken, og som var stemor for meg og broren min i hele oppveksten - så vi igjennom gamle bilder i albumene hennes.

Dette er noen av dem. Og akkurat slik husker jeg barndommens somre. Vi ungene levde frie og gode liv på småbruket til mine besteforeldre. All tid utenom måltidene drev vi på med prosjektene våre. Vi sanket bær og sopp, spikket, bygget hytter, hjalp til å hesje høy på jordene, og hadde det helt vidunderlig.

Foreldrene våre drev med sitt. Og fellestiden skjedde stort sett rundt måltidene.

Turer til badeland eller sydlige strøk var helt fraværende. Det slo oss heller aldri.

At det er denne oppveksten, med farfars bier, farmors blomster og grønnsaker og pappas brennende interesse for hester og andre dyr, som har gitt meg interessen for jorda, blir veldig tydelig når jeg blar i disse bildene😊

Og tenk hvilken glede og mening det har gitt livet😃👩‍🌾🐄🌻🌱🥕🥕🐝🐝

Det er jeg utrolig takknemlig for❤️

Load More Follow on Instagram

Siste innlegg

Bestilling av lammekjøtt av villsau fra Småbruket i skjærgården
Gårdsbutikken og gårdskafèen – historien bak
På tide å så! Hva og hvordan jeg sår i januar og februar.
ELTEFRIE RUGRUNDSTYKKER KLARE TIL FROKOST
Lykken er en hønsegård med deilig halm!

Stikkord

apifonda artisjokk bier birøkt Bokashi bursdagsgave chili dugnad dyrevelferd dyrk rabarbra dyrk selv dyrkselv gjødsling gullkanne gullvann hage Hans CW Rostrup Høner i hagen høste hvitløk jordbærsyltetøy jordekke kjøkkeninnredning kjøkkenkompostering ku lammekjøtt av villsau løk melkeku naturlig gjødsel paprika plantejord purre rabarbra rabarbrasyltetøy rense bunnbrett rotselleri rørte jordbær selvforsyning sjekte Spiskammers så i januar og februar tomater trebåt vekstlys villsau vårarbeid i bigården

Kontaktinfo

Jeg høre gjerne fra deg.

sanne.maeder[at]gmail.com
Telefon 924 59 439

Copyright © 2023 Kale Pro

Built using Kale Pro by LyraThemes.