Ja, det er klart du kan! Selvforsyning er så mangt. Det kan skje i det små og det kan skje i det store. Kanskje dyrker du salat på balkongen eller på terrassen om sommeren? Ja, da er du i hvert fall selvforsynt med salat i noen uker. Du kan også velge å dyrke grønnsaker i steden for gress i hagen din. Eller en blanding. Kanskje ønsker du også å ha noen dyr, som kan gi deg ulike produkter.
I dette innlegget vil jeg vise noe av det en kan få til i en liten byhage. Og hva min 400 kvadrater store hage i Sarpsborg rommet av høner, bier, grønnsaker og bær.
Hvorfor drive med selvforsyning?
Ja, hvorfor skal du bruke tid på å dyrke grønnsaker, frukt og bær, som du lettvint kan kjøpe i butikken? Eller å ha dyr som skal ha stell og fòr. Svarene varierer sikkert fra person til person. Selv har jeg mange grunner. For meg er det å bruke jorda til å skape mat veldig meningsfullt. Det er noe helt grunnleggende ved det. Det føles godt å vite at maten vi spiser kommer fra dyr som har hatt et verdig liv, fra jord som ikke blir utpint av kunstgjødsel, og av grønnsaker som ikke har blitt sprøytet med gift før de reiste verden rundt for å havne på min tallerken. Og det er noe magisk ved å oppleve at det faktisk funker. At det faktisk ikke er så vanskelig å få mat ut av jord.
I tillegg er det GØY!
Høner i byhagen
Kanskje har også du drømt om å få egg fra lykkelige høner. Men tenker at det går jo ikke når du bor i et helt vanlig hus i en helt vanlig hage. Da kan jeg fortelle deg at du mest sannsynlig tar feil. Det skal ikke mye til for at tre, fire tupper kan få et godt liv i akkurat din hage. Et lite hønsehus med vaglepinne og verpekasser, og en hønsegård de kan lufte seg i, er alt som skal til. I forhold til industrien vil disse hønene ha det veldig godt, selv om de ikke bor på en gård og har et helt tun å trippe rundt på. De kan trippe rundt i hagen din. Og det er et bedre hønseliv enn høns flest har i dette landet.
Hønene kan få det du og familien produserer av matrester, og dere får egg i retur.
“Men er det ikke mye arbeid med høner, da?” spør du. Nope. Det er faktisk de dyrene som krever minst og gir mest av alle husdyr. Det er i hvert fall min mening. Og når du reiser bort på ferie, er det min erfaring at det er ganske populært blant naboer å få bli hønsepassere mot å få eggene som betaling.
Bier i byhagen
For de med enda større drømmer er kanskje bier en del av bildet. “Men bier går det i hvert fall ikke an å ha i byhagen”, tenker du kanskje. Jasså, og hvorfor ikke det? Bier trives godt i strøk med småhager. Her kan det være frukttrær og bærbusker i tillegg til andre blomster de er interessert i. “Men vil de ikke være til sjenanse for oss og naboene, da?” spør du kanskje. Nei. Ved å legge forholdene til rette er det ingenting i veien for å ha noen bikuber stående i et fredlig hjørne av tomta. Du skal bare passe på at flyretningen ikke fører til at landingsstripen går rett over favorittuteplassen til naboen. Når du har gått på nybegynnerkurs i birøkt (for det anbefaler jeg deg å gjøre om du vil bli birøkter) vil du også få mer kunnskap om hvor det er best å plassere biene.
Bier er fredsommelige insekter – og bryr seg mest om å finne neste blomst. De er ikke som veps, som faktisk er åtselsetere og renovasjonarbeidere i tillegg til å pollinere blomster – og dermed er interessert i alt fra syltetøy til krabber og pølser. Det er vepsen som surrer hvileløst rundt tallerkenen din full av deilig grillmat, når du skal nyte utelivets gleder en gang i juli. Ikke bien. Her er det mange som tar feil og gir biene skylda. Det er urettferdig.
SUMMEN AV DETTE BETYR ALTSÅ AT DU I EN HELT VANLIG BYHAGE I STOR GRAD KAN BLI SELVFORSYNT MED EGG OG HONNING!
– OG OGSÅ LANGT PÅ VEI MED FRUKT, BÆR OG GRØNNSAKER.
Bakgrunnen for min påstand er faktisk erfaring. I løpet av livet har jeg flyttet mer enn folk flest. Og på de fleste plassene har jeg i det minste hatt høner. Til og med på studentbyen i Bergen hadde jeg høner sammen med studentvennene mine.
I hagen i Sarpsborg, der jeg bodde før jeg flyttet til Sørlandet, hadde jeg altså både høner og bier. Det jeg ikke hadde oppdaget på den tiden, var hvor mye grønnsaker en faktisk kan dyrke på liten plass. Der satset jeg mer på plen og prydvekster enn på grønnsaker. Når jeg tenker tilbake synes jeg det er rart at jeg ikke var mer interessert i å dyrke mat enn det jeg var. Det ble med litt salat, noen poteter og gulrøtter i tillegg til frukt og bær. Selv om hagen min ikke var mer enn rundt 400 kvadratmeter, var det mange muligheter. I dag vet jeg at jeg uten problemer kunne ha forsynt meg og mine tre barn med grønnsaker og bær i minst 6 av årets måneder.
Bilder fra min Sarpsborghage 🙂
Det var min mor som først var eier av huset og hagen jeg senere skulle overta. Da hun kjøpte eiendommen hadde den stått til salgs lenge. Ingen så mulighetene for den vertikaldelte tomannsboligen på den bratte tomten. Utenom mor. Hun er en tusenkunstner når det gjelder hus og hage. Hun kjøpte huset og satte i gang prosessen med å forvandle den stusselige plassen til intet mindre enn en perle, som etter hvert rommet både husdyr og planter.
Nå vil vel mange si at jeg utnyttet de få kvadratmeterne i Sarpsborghagen godt, men jeg kan likevel ikke la være å tenke på hvor mye mer jeg kunne ha fått ut av den. Men sånn er det, vi får øynene opp for flere og flere muligheter så lenge vi lever.
Nå håper jeg å inspirere deg til å utnytte dine muligheter:-)
