Nå er det vår – på tide å så!

Nå er det vår –  på tide å så!

I går kom jeg endelig i gang med å så! Siden de to første ukene i februar, da jeg sådde rotselleri, tomater, blomkål og aubergine, har jeg hatt såpause. Nå hastet det litt med å få en del frø i jorda. Spesielt artiskokk skulle helst ha begynt sitt liv for noen uker siden. Men jeg satser på at de med godt stell vil få fart, slik at plantene gir oss mange og gode frukter til sommeren.

Sortene jeg sådde i går var:

  • purre
  • gul kepaløk
  • rød kepaløk
  • sommersquash
  • melon
  • hodekål
  • spisskål
  • og altså, artiskokk

 

Starten på min karriere som grønnsaksdyrker

Poteter

Som fersking i kjøkkenhageverden, var det som potetdyrker jeg startet. Poteter spiser vi mye av, de er lette å dyrke og man får mye mat fra hver settepotet. Det var motiverende å oppleve at dyrking ikke var så vanskelig.  For meg var det en god måte å begynne på. Vi har siden det første året dyrket poteter på ulike steder. I fjor dyrket jeg flere av dem i pallekarmer. Det ga svært godt resultat. Alle tidligpotetene hadde jeg i karmene, og kunne tidlig på sommeren høste poteter til dagens middag på en lettvinn måte.

 

Hva er lurt å dyrke i hagen sin? Noen tips.

Etter det første året som gartner,  utvidet  jeg med flere sorter grønnsaker. Grønnsaker som vi i utgangspunktet spiser mye av i min familie.

  • Det er lurt å tenke igjennom hva man spiser mest av før man går til innkjøp av frø. Det er jo ikke noe poeng å dyrke brokkoli hvis ingen vil spise det 🙂
  • Det er også lurt å dyrke grønnsaker som modnes på litt ulike tidspunkt. Slik at ikke alt må høstes på en gang. Man kan også ofte så i omganger, slik at samme type grønnsak modnes litt etter hvert.
  • Ikke dyrk for mye av en grønnsak. De små frøene blir etter hvert store planter som skal ha plass.
  • Lagring. Undersøk hva du kan gjøre med avlingen din når den er klar for å høstes. Kan den fryses, forvelles, hermetiseres, tørkes eller lagres i sand eller mose? Eller er de ferskvare og må spises når den er moden. F.eks. salat. Hvor mye er det i tilfelle sannsynlig at dere spiser.
  • Så noe som vokser fort, for inspirasjonen 🙂

 

Grønnsaker vi spiser mye av i min familie

Løk

All slags løk spiser vi masse av. Derfor begynte jeg med hvitløk, rødløk, gul løk og purre. Det var skikkelig gøy å høste løken, for så å henge den opp til tørk. Den første sesongen jeg dyrket gul løk, brukte jeg setteløk. Setteløk er små løk som man setter rett i jorda. Rødløken og purren sådde jeg fra frø. Setteløk er mindre arbeidskrevende, men jeg synes det er morsommere å dyrke løken fra frø. I år har jeg derfor også sådd gul løk.

Løk til tørk
Koppekjeet Fritjof i en pallekarm med purre og løk. De små “stråene” i forkant er faktisk rødløk som nettopp er plantet ut. Ser ikke imponerende ut, med de vokser fort til og blir flotte røde løk.

Ny måte å så løk

I går sådde jeg rød og gul kepaløk på en helt nye måte. Jeg har sett på et veldig gammelt hageprogram på NRK. Her hevder gartneren i programmet at man kan dyrke løk mye tettere enn det som er vanlig.

Fremgangsmåten er som følger: Så mellom 5 -7 løkfrø i en liten potte. Helst en torvpotte som kan settes rett i jorda. Når frøene spirer og været tillater det, ofte midt i mai, skal pottene settes rett i jorda med den lille løkklyngen i. Jorda bør være myk og dyp, og pottene plantes med 15 cm mellom hver potte og 25 cm mellom radene.

 

 

5-7 løkfrø i en liten potte. Jeg hadde ikke torvpotter, men det går fint med plastpotte også.

Denne metoden prøver jeg altså i år.

Som nybegynner kan det være lurt å begynne med setteløk. En del mindre arbeidskrevende enn å så selv. Men ikke så gøy 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

Kål

Jeg begynte også å dyrke ulike typer kål. Og ble helt frelst! Kål er fantastisk! Plantene er vakre og kraftige, og gjør seg veldig godt i kjøkkenhagen. Og de gir masse mat! Rosenkål kan stå ute nesten vinteren igjennom, og det er bare å gå å forsyne seg av små nydelige minikålhoder på den sterke stammen til rosenkålen.

Brokkoli var også veldig morsom å lykkes med. Jeg var mektig imponert over meg selv da jeg kunne høste mitt første brokkolihode.

Etter den første sesongen med kål, har det blitt flere typer. Hver sesong brukes til å prøve ut nye sorter.

Kål kan være utfordrende på den måten at det er mange andre enn oss mennesker som synes kål er godt. Nemlig ulike kålsommerfugler og andre insekter. Derfor må man passe godt på kålen sin. Gjerne med å dekke den godt til med ulike typer duk.

Tomater

Tomater bruker vi også masse av i heimen. I nesten alle gryteretter vi lager, har tomater en selvsagt plass. Tomater er en varmekrevende plante, og det er en fordel med drivhus, men det finnes sorter som klarer seg godt på friland også. Tomater er lett å fryse ned, hermetisere og tørke. Derfor er det en veldig praktisk grønnsak å dyrke mye av.

Gulrøtter

Gulrøtter dyrker jeg også mye av. Det finnes mange forskjellige typer, og mange lure måter å dyrke på. Man kan så direkte på vokseplass om våren eller om vinteren, eller i melkekartonger inne for så å plante ut senere. Den siste metoden har jeg ikke prøvd før, men har skjønt at det er en effektiv og god måte å dyrke på.

Jeg skiller mellom sommergulrøtter, som er gode å høste gjennom sommeren og å spise direkte, og vintergulrøtter, som har lenger voksetid og som egner seg å lagre gjennom vinteren.

Squash

Squash spiser vi en del av om sommeren. Squashen er en næringskrevende plante, tar stor plass og gir stor avling. Det kan bli en utfordring å få brukt alt den produserer, derfor dyrker jeg bare et par squashplanter hvert år.

Artiskokk  – grønnsak vi bare spiser om sommeren

Artiskokk – frø sådd i går

Det var våren 2019 jeg kom over en enslig artiskokkplante på det lokale hagesenteret. Jeg ble overrasket over at det faktisk går an å dyrke artiskokk på disse breddegrader, men tok med meg planten hjem og satt den i jorda i kjøkkenhagen. Og der vokste den seg stor og sterk – og vi fikk flere artiskokker av den.

Fra barndommen er jeg vant til å spise artiskokk hjemme. Det var fest i huset i Kalmar, Småland, da mor kjøpte med seg artiskokker hjem fra butikken. Da ble de kokt i lettsaltet vann helt til bladene slapp fra bladfestet. Så smeltet mor smør som hun blandet ut med hvitløk, persille og sitronsaft. Deretter fikk vi hver vår artiskokk og en skål med den varme smørblandingen. Vi dro løs et og et blad, dyppet den kjøttfulle delen i smøret og  spiste. Mmmmm… Nydelig!  Når alle bladene var fortært, kom vi til hjertet av artiskokken. Etter å ha frigjort hjertet for en slags hår som dekker det, helte vi resten av smøret over. Og spiste andektig. Små biter av gangen, for å få herligheten til å vare så lenge som mulig. I fjor introduserte jeg denne retten for Eivind, og han syntes det var veldig godt! Kokt artiskokk med et godt glass hvitvin til. Kan anbefales!

I år er planen å dyrke masse artiskokk 🙂

 

Tiden fremover

Vel, da var en del frø i jorda hos meg. I tiden fremover kommer jeg til å så litt hver uke. Det er en del småplanter som skal til når målet er å bli så selvforsynt som mulig 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.