Vårarbeid i bigården – del 3

Vårarbeid i bigården – del 3

May – it May be sunny and warm, it May be snowy and cold

April og mai er spennende tider i bigården. Noen ganger for spennende. Den ene dagen kan sola lure oss til å tro at det er midt på sommeren, mens neste dag byr på isende vind og snøfnugg i lufta.

Dette kan by på utfordringer for biene, og de kan bli lurt ut på lange flyturer de ikke kommer hjem fra, fordi temperaturen var lavere enn de trodde da de dro avgårde. Det kan føre til tap av mange bier for bikuben.

Biene har mye å gjøre på denne tiden. Dronningen er i full gang med egglegging, og trekkbiene jobber på spreng med å hente nok pollen og vann for å fore yngelen.

Godt tegn på at dronningen lever

Hver vår, før det er varmt nok til å åpne bikubene og kikke nedi, tar jeg med meg kaffekoppen til bigården for å følge med på trafikken på flybrettet. Det jeg ser mest etter er om biene komme hjem fra flyturene sine med pollen. Det kan jeg se ved at de har små gule klumper på bena. Har de det er det et godt tegn på at dronningen lever, og at hun legger egg slik at det er yngel i kuben. Når jeg har observert at bier i alle kubene kommer hjem med pollen, løper jeg lettet til Eivind og forteller at alt er i orden. Dronningene har overlevd i år også.

Foto: Dag Lauvland Bie i morellblomst – på jakt etter pollen til kubens nykommere

Vårsjekk i april

I april tar jeg en grundig sjekk i bikubene. Jeg venter til en varm dag, minst 10 grader i skyggen, for yngelen i kuben tåler ikke mye kulde. Når en slik dag kommer går jeg gjennom kubene for å se at alt er i orden. Finner jeg egg og larver i alle stadier, vet jeg med stor sikkerhet at dronningen er i farta.

Jeg er alltid litt urolig på denne tiden i forhold til om kuben har nok fór, de bør ha en 4-5 kg for at dronningen skal holde eggleggingen godt i gang. Derfor legger jeg på fordeigen Apifonda, helt til jeg er sikker på at biene trekker inn nok nektar, og det er mer stabilt varmt i været.

Hvis biene har for mye for, bør man fjerne noen rammer og heller sette inn pent utbygde rammer som dronningen kan legge egg i. For mange fórrammer kan føre til at det blir kaldt i kuben, fordi de er vonde å varme opp. Om våren er det veldig viktig at biene sitter trangt, for at de skal greie å holde yngelen varm og god.

Halvkasser – god løsning for den som ikke strutter av muskler

Før hadde jeg bare helkasser i bigården min. Men helkasser blir fryktelig tunge når de er fulle av honning. Opp mot 30 kg honning, kan det være i en kasse. Det blir tungt å løfte når man bare er en under middels trent kvinne 😉 Derfor har jeg gått over til det som kalles halvkasser. De er mindre, og rommer mindre honning. Ergo er de lettere.

Jeg overvintrer kubene på to halvkasser med rundt 6 rammer i hver kasse, noe avhengig av bistyrke, altså hvor mange bier det er i bifolket.  For at biene skal klare å holde varmen er det mange som fjerner rammer på våren og setter inn pakkvegger, det trenger ikke jeg å gjøre. Dette fordi dronningen liker best å legge egg i den øverste kassen,  og først når mange bier har krøpet, altså født, og kuben har fått flere individer, tar de i bruk 1.etasje i residensen sin.

Det store spørsmålet – når er det på tide å utvide plassen til biene?

De to kassene som biene overvintrer i kalles yngelrom. Her går dronningen, og her bor egg, larver og pleiebier.  Over yngelrommet legger jeg et dronninggitter. Dette gitteret sørger for at dronningen, som er større enn arbeiderbiene, ikke kommer lenger opp. Oppå dette setter vi det vi kaller skattekasser. I skattekassen skal biene lage og lagre honning.

I trinnet før jeg setter på skattekasse tar jeg bort pakkveggene – pakkvegger er isolasjonsplater som blir brukt om vinteren –  i yngelrommet, og erstatter med utbygde rammer. Dette gjør jeg når jeg ser at det er tett i tett med bier, og at det henger bier under rammene i nederste kasse. Min guru innen birøkt, Jens Martin Nybøle, gjør dette ved å flytte fire rammer med yngel fra øverste kasse ned i bunnkassen. Så fyller han opp med 8 lyse og pent utbygde rammer i øverste kasse. Da har dronningen mye plass å legge egg i.

Første skattekasse

Å vite når det er på tide å sette på den første skattekassen er ikke bare enkelt. Hvis man er for tidlig ute kan det føre til at biene får det for kaldt, og må bruke mye energi på å varme yngelen sin. Det fører igjen til at kuben stopper opp i utviklingen. Hvis man derimot er for sent ute med å sette på skattekasse, kan det føre til for lite plass til alle biene som blir født, og til å lagre nektar – noe som igjen kan føre til at biene tenker at de må flytte for å få bedre plass. Det kan altså føre til sverming. Noe vi ikke vil ha!

I år satt jeg på første skattekasse lørdag den 9. mai. Da var det tett i tett med bier, og mange fulle yngeltavler der nye bier snart skal krype. Da blir det enda fullere. Siden jeg bruker halvkasser gikk det ikke mer enn en uke før to av kubene trengte sin andre skattekasse. Det er mengden bier som bestemmer hvor fort skattekassen skal på, ikke mengden honning man finner i kuben.

Skattekassen fylte jeg med pent utbygde rammer fra i fjor, med fire byggevoksrammer i midten. Hvis man ikke bruker dronninggitter, men lar dronningen gå opp, er det bedre å sette de utbygde tavlene i midten og byggevokstavlene på sidene. Det medvirker til at dronningen går opp og begynner å legge egg der det er varmest, nemlig i de utbygde rammene.

En halvkasse: kasser man bygger opp bikuben med. Om vinteren står bifolket på to halvkasser, om sommeren setter man på nye kasser alt etter hvor mange bier det er i bifolket og etter hvor mye honning de samler inn.

En ramme/tavle: hver halvkasse rommer 10 rammer eller tavler. Rammene er tredd med en tynn ståltråd som man smelter inn en plate med voks på. Voksen er preget med celler, som biene bygger ut for å ha yngel eller nektar i.

 

Bigården den 20. mai 2020

Bigården i mai. To av kubene har fått to skattekasser, og to har fått en. Alt avhengig av bistyrken, altså hvor mange bier det er i kubene.

 

Merking av bigården

Alle bigårder skal merkes i henhold til birøktforskriften. Merkingen skal inneholde birøkterens navn, adresse og telefonnummer.

Følge med på utviklingen i naturen

Å drive med bier gjør at man blir veldig våken for hva som skjer i naturen. Hva er det som blomstrer, er det tørt, er det kaldt, blir det plutselig veldig varmt etter en kald perioden –  alt er med på å bestemme hvilke tiltak som bør settes i verk i bigården. Derfor finnes det ingen eksakte datoer for hva som skal gjøres når. Det som er sikkert, er at man ikke kan utsette viktige operasjoner til en dag man har lyst eller tid. Da er det kanskje for sent, og dronningen kan ha tatt med seg en stor gjeng for å finne et bedre sted å bo.

 



Related Posts

To bee or not to bee

To bee or not to bee

Foto: Dag Lauvland Hvor kommer min interesse for bier fra? Da jeg vokste opp tilbrakte jeg alle mine sommerferier på småbruket til farmor og farfar utenfor Sarpsborg. Farmor kom opprinnelig fra Kristiansand og farfar kom fra Drammen. Farmor var utdannet sykepleier, men som andre kvinner […]

Vårarbeid i bigården – del 1

Vårarbeid i bigården – del 1

Foto: Dag Lauvland   Selv i disse koronatider går naturen sin gang (skrevet 13. mars 2020) – og birøkterens vinterpause er over. DET ER VÅR I BIGÅRDEN I høst ga jeg alle bifolkene mine en sukkerlake som biene trakk ned i kubene. Der ble den […]



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *