To bee or not to bee

To bee or not to bee

Foto: Dag Lauvland

Hvor kommer min interesse for bier fra?

Da jeg vokste opp tilbrakte jeg alle mine sommerferier på småbruket til farmor og farfar utenfor Sarpsborg.

Farmor kom opprinnelig fra Kristiansand og farfar kom fra Drammen. Farmor var utdannet sykepleier, men som andre kvinner på den tiden ga hun opp sitt yrkesaktive liv da hun giftet seg, og ble husmor. Farfar fikk utdannelsen sin på Ås landbrukshøyskole og arbeidet som disponent på Østfold slakterier.

Etter flere år i Halden flyttet de til Sarpsborg for å være nærmere farfars arbeidsplass. Etter ytterligere noen år i Storgata bestemte de seg for å kjøpe et småbruk i Varteig, som var en liten kommune utenfor Sarpsborg.  Farfar hadde helt fra han var barn vært interessert i dyr. Han fortalte ofte om hønene han hadde i uthuset i den store hagen i barndomshjemmet, og at han solgte eggene og fikk litt lommepenger. Hans første jobb.

Småbruket i Varteig fikk navnet Skogseter. Navnet gir meg følelsen av gress mellom tærne, sol i ansiktet og lykke i hele kroppen. Dette var mitt barndoms paradis, og helt sikkert en grunnleggende årsak for min kjærlighet til naturen.

Slik kunne dagen se ut på Skogseter. Alle kusiner og fetter hadde gode somre her.

På Skogseter startet farmor og farfar friskt opp med både sauer, islandshester og BIER. Vi barnebarna fikk være med på alt som skjedde, og jeg husker hvor spennende det var å få smake den nyhøstede honningen før den ble slynget ut av voksen. Da ble det honningtyggis:-)

Minnene om farfars bigård var nok grunnen til at jeg meldte meg på birøkterkurs i 2001. På det tidspunktet syntes mange at dette var litt rart og sært, og jeg var den eneste kvinnen på nybegynnerkurset. Bier var noe litt eksentriske eldre herrer drev med. Men jeg tenker at jeg var litt forut min tid:-) I dag er birøkt riktig i vinden. Både i byer og på bygda. Det er er jeg veldig glad for.

Siden 2001 har jeg hatt bier i flere perioder og på mange steder. Nå har jeg landet, og håper og tror det er på Ås jeg skal fortsette som birøkter.

For deg som synes birøkt virker spennende, håper jeg å kunne inspirere til å selv ta skrittet inn i bienes verden. Bier kan man ha både i by og bygd 🙂


På bildet driver jeg med høsting av de gyldne dråper, derfor er det litt uorden i rekkene:-)


Related Posts

Vårarbeid i bigården – del 1

Vårarbeid i bigården – del 1

Foto: Dag Lauvland   Selv i disse koronatider går naturen sin gang (skrevet 13. mars 2020) – og birøkterens vinterpause er over. DET ER VÅR I BIGÅRDEN I høst ga jeg alle bifolkene mine en sukkerlake som biene trakk ned i kubene. Der ble den […]

Vårarbeid i bigården – del 3

Vårarbeid i bigården – del 3

May – it May be sunny and warm, it May be snowy and cold April og mai er spennende tider i bigården. Noen ganger for spennende. Den ene dagen kan sola lure oss til å tro at det er midt på sommeren, mens neste dag […]



5 thoughts on “To bee or not to bee”

  • Hei Sirianne. Kjenner igjen gløden og tankene dine fra min egen nybygger tid…….Gleder meg til å følge deg videre. .Dette var veldig bra.

    • Hei, Torill! Så hyggelig at du kjenner deg igjen, og er interessert. Jeg synes livet er morsomt og meningsfullt når dette fyller livet mitt:-) Koselig at du vil følge med. Tusen takk!

  • Just want to say your article is as surprising.

    The clearness in your publish is simply cool and that
    i can think you’re an expert on this subject. Well together with your permission let me to clutch your RSS
    feed to stay up to date with imminent post.
    Thank you a million and please continue the rewarding work.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *