Osean – svigerfars tresjekte vender tilbake

Osean – svigerfars tresjekte  vender tilbake

Svigerfar den gangen Osean fortsatt var i hans tjeneste.

 

Søndag kveld i forrige uke fikk Eivind og jeg vite at Osean, svigerfars tresjekte gjennom et langt arbeidsliv, var til salgs. Det var Roald, god nabo og venn, som gjorde oss oppmerksomme på Finnanonsen der den gamle sliteren var lagt ut for salg.

 

Solgt for fem år siden

For fem år siden ble Osean solgt av svigerfar. Svigerfar, som er en rasjonell mann, tenkte at når han ikke lenger klarte å bruke båten, var det ingen vits i å ha den liggende å oppta plass i sjøbua – bare for å bli brukt av Eivind en solskinnsdag i ny og ne.

Han hørte med det lokale museumet for å spørre om de var interessert i båten, men fikk ikke napp. Så da ble båten solgt. Fornuftig og greit.

Jeg, som nok er mer styrt av følelser enn min sindige svigerfar,  syntes allerede på den tiden at salget av Osean var et tap for gården – for var det en båt med sjel og historie her på Ås, så var det den.

Føleri og følera.

Det er rart med det. Etter at Osean ble solgt, har vi ikke tenkt mye på den. Likevel satte vissheten om at båten plutselig var tilgjengelig igjen, i gang en flodbølge av følelser i Eivind – og i meg. Plutselig føltes det som om vi hadde fått en unik sjanse til å føre Osean hjem igjen. Og at hun faktisk hører hjemme her. Vi diskuterte frem og tilbake, men landet til slutt på at nei, det var ikke fornuftig å kjøpe henne tilbake. Arbeid har vi nok av her på gården, og praktiske båter likeså –  var konklusjonen.

Telefon fra Eivind – “jeg har ombestemt meg”

Mandag formiddag ringte Eivind meg. En nølende stemme sa:

” Sirianne, jeg klarte ikke å la tanken ligge. Jeg måtte ringe selgeren. Jeg har kjøpt Osean”.

Å, som jeg liker å ha en mann som lar seg rive med av sine følelser!

Jeg ble bare glad for beskjeden, ikke en celle i min kropp tenkte på praktiske aspekter ved kjøpet. Jeg så for meg svigerfar i båten sin gjennom årenes løp, og håpet han ville bli glad for at hans gamle venn skulle komme hjem igjen.

Svigerfar – Trygve Kåløy

La meg kort presentere svigerfar. Trygve Kåløy, heter han. Han ble født i 1930, og vokste opp på den lille øya Kåløy, som ligger rett utenfor fastlandet her på Ås. På Kåløy levde han sammen med familien sin. Mor, far og tre søsken. Moren, Severine, hadde fullt opp med å stelle for familien. Uten strøm og innlagt vann klarte hun å lage mat til alle, sy og vaske klærne til barn og mann, holde huset i orden samtidig som hun dyrket grønnsakene de spiste, melket kua  og foredlet melka til fløte og smør og alt annet av meieriprodukter. I tillegg måtte hun stelle for den gamle sengeliggende damen, Charlotte(uttales Karlotte), som fulgte med gården da den ble kjøpt av Severine og mannen, Sverre.

Å bli tatt i follog var en skikk på bygda før i tiden. Før NAV sin tid.  Hvis man som Charlotte var enke, og uten familie som kunne ta hånd om henne da hun ble gammel, kunne man selge eller gi bort gården sin under den forutsetning at man fikk bo der og bli tatt hånd om av dens nye eiere.

Beundring for sin mor

Når svigerfar forteller om sin mors oppgaver er han alltid full av undring og beundring for alt hun fikk til.

“Ikke mistet hun et eneste barn på sjøen, heller”, utbrøt han i går kveld, da vi snakket om oppveksten på Kåløy. “Enda bryggekanten ikke var mer enn fem meter fra huset”.

Svigerfar og Osean

Å vokse opp på en øy gjorde at svigerfar fra barnsben av lærte seg å håndtere livet på sjøen, og fiske ble etter hvert som han ble eldre en viktig inntektskilde. Men han måtte alltid låne båten til sin far. Nå ville han ha sin egen.

23 år gammel bestilte svigerfar den 21 fot store sjekta som skulle bli hans følgesvenn på sjøen. Båten skulle bygges på et lokalt båtbyggeri, Hans CV Rostrup  i Mandal. Prisen med motor var på 5500 kroner.

Det tok ikke lang tid før båten var ferdig og svigerfar kunne hente den. Båten hadde dyp kjøl, “det gjør at man ikke driver med vinden”, forklarte svigerfar meg.

Severine syntes båten skulle hete Tryg, men det ville ikke Trygve. Han døpte henne til Osean, og risset pent inn navnet i akterenden.

Osean kommer hjem – se filmen

Svigerfar risset pent inn navnet i akterenden.

Brukte båten til hummerfiske og til  å kjøre på kvinnfolk

Da jeg spurte hva båten ble brukt til, kom det raskt fra svigerfar “ Til hummerfiske og til å kjøre på kvinnfolk”.

Dette med kvinnfolk var bare på fritiden, presiserte han senere. Og det var før svigermors tid. Altså hadde han bare et år på å kjøre rundt på kvinnfolk  mellom holmer og skjær – han traff sin Elisabeth da han var 24 – og det utenfor hummersesongen, som den gang varte helt fra oktober til juni. Så hvor mange kvinnfolk som fikk skyss er ikke godt å si:-)

Svigerfars reaksjon

Svigerfars reaksjon da han fikk vite om det uventede kjøpet, gjorde nok at Eivind tenkte han hadde tatt rett valg. Eivind kunne godt se at faren ble glad og rørt.

Da dagen kom, og Osean skulle kjøres hjem fra Søgne, var svigerfar på plass på brygga for å ta i mot sin gamle arbeidskamerat. Min svigerinne, Hanne, sørget for behørig feiring med stetteglass og hvitvin.

Da Osean kom tøffende inn fjorden med Eivind som kaptein, kunne selv ikke en sindig og rasjonell mann som Trygve Kåløy holde tårene tilbake.

 

Vi venter på Osean. Min svigerinne, Hanne, sørget for feiring med stetteglass.
Osean på plass i sitt gamle hjem – sjøbua på Ås brygge


4 thoughts on “Osean – svigerfars tresjekte vender tilbake”

  • Helt tilfeldig dukket innlegget ditt om Osean opp på fb hos meg, delt av noen perifere bekjente… Så da måtte jeg jo lese innlegget ditt!
    Og her sitter jeg da, litt blank i øynene og litt rørt. For en flott historie, og for en fin ting å gjøre for din svigerfar. Og for en fin historie om en båt som har vært “ute i verden” noen år for så å vende hjem… Nå har jo ikke båten vært så veldig langt unna disse årene, den har oppholdt seg i Søgne. Først hos en ung gutt, deretter hos oss de siste 3 årene. Utallige time har vi kost oss med kaffe og sakte fart på godværsdager. Så har det kanskje ikke vært fult så mye kos når været var dårlig og man egentlig bare vil fort hjem..
    Med litt tungt hjerte bestemte vi oss nå allikevel for at tiden var inne for å bytte båt, kosen med Osean på godværsdager vil vi vel aldri finne igjen, men vi måtte vel bare innse at vi ikke var nok trebåtentusiaster til å yte en flott båt det den trengte av kjærlig stell og omtanke, da særlig om våren.
    At båten nå har vendt hjem til glede for din svigerfar og tilbake til gården er jo bare helt fantastisk flott! For oss ble dette en veldigrørende og fin historie. Vi ønsker dere mange fine stunder i en fin båt, husk å nyte de gode solskinnsdagene litt ekstra!
    Vi har kost oss veldig de årene Osean var hos oss:)

    • Så hyggelig og morsomt å høre fra Oseans tidligere eier! Tusen takk for den gode tilbakemeldingen. Veldig gøy å høre litt om hvordan hun har blitt brukt de siste årene.

      Nå skal vi prøve å fikse henne opp, og så ha henne som arbeidsbåt på småbruket vårt igjen:-)

Legg igjen en kommentar til Sirianne Maeder Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *