Skip to content

Småbruket i skjærgården

Livet på et sjøbruk i havgapet utenfor Mandal

Om oss
- Samarbeid
- Personvernerklæring
Gården
- Restaurering
- Gårdens historie
Dyrene på gården
- Bigården
- Biene
- Hønene
- Grisene
- Villsauene
- Ku
- Geitene
Kjøkkenhage
Oppskrifter
Vindusrestaurering

Sommerfjøs

Sommerfjøs

Søk

Kategorier

Kategorier

Instagram

smaabrukeren

Ingen er så glad som Eivind når han får holde p

Ingen er så glad som Eivind når han får holde på med veden.
Inne på Gjellersmyr, et godt stykke fra selve gården, har vi et stykke skog, og litt jord.

Det er så vakkert der. Rolig og lunt. Stille. Bare fuglekvitter og bruset i skogen. Helt annerledes enn på litt mer travle Ås, der gården vår ligger. Der var det fra gammelt av et klyngetun, og gårdene ligger tett i tett.

Da er det noen ganger godt å komme ut i stillheten. Og her på Gjellersmyr kommen en også så tett på de som var her før oss. Her har hver gård hatt sitt stykke slåtteeng i tillegg til hver sin del av skogen.

De små sommerfjøsene ligger på hvert stykke. Dessverre helt forfalne. Vi håper de skal bli satt i stand igjen. Vi vet om noen som har slike planer.

På vårt har vi ikke et slikt fjøs. Det har med å gjøre at vår gård solgte en del av jorda til nabogården en gang da de hadde mer bruk for jorda enn vår gård hadde.

Det er rart å gå her og tenke på at en gang i tiden så en nytten i å drive slike små områder. At en tenkte at timene en la ned i arbeidet her var vel verdt innsatsen.

Her ble det ikke nyttet traktor, men hest. Skauen var bratt og vanskelig tilgjengelig. Da var hesten best.

Til sommeren skal kuene våre gå her. Så litt etter litt åpnes det opp igjen og tas i bruk også i dag. Det er godt å tenke på. En slags respekt til de som har holdt landskapet åpent da små bruk hadde en verdi.

I vinter la jeg ut bildet av alle de små fargeprøvene jeg hadde bestilt fra Carl og Karin Larsson museumet.

Jeg hadde blitt inspirert av en dokumentar om kunstnerparet, og fikk en trang til å tilføre mer farge i hjemmet vårt😊

Mange har spurt om hvordan det ble. Ble det malt noe, eller feiget jeg ut?

Jepp, det ble farger! Etter en del prøving og feiling har både lister, karmer og dører blitt malt.

Heldigvis har jeg en uredd mann. Han synes det er gøy med mønster og farger, og gir sin fru så godt som fri tøyler❤️

Så her kommer det noen bilder for de som er interessert, og for dere som har spurt😊

Instagram post 17967379769720380

Instagram post 17967379769720380

I dag har vi hatt hyggelig besøk av Agder permaku

I dag har vi hatt hyggelig besøk av Agder permakulturlag😊

For nesten to måneder siden avtalte vi at gjengen skulle komme på besøk til oss.

28. april. Jeg så for meg fuglekvitter, blomstring og varm sol da vi avtalte dagen. Fortvilelsen over værmeldingen var derfor ganske påtagelig da dagen nærmet seg.
15 sekundmeter i kastene og kraftig nedbør, stod det på Yr.

Meen - værgudene tok det litt roligere. Akkurat rolig nok til at vi kunne ta en fin runde på gården. Jeg kunne fortelle om driften, og vi kunne lage pizza uten at deigen ble til en vassen røre på bakebordet. Frostrøyken stod ut når vi pratet, men det tok vi med et smil😃

Det ble rett og slett veldig hyggelig. Pizzaen ble god, og lille Tingeling satt pris på oppmerksomheten😃🍕🍕

Det lille vinduet jeg fant på søpla har fått pl

Det lille vinduet jeg fant på søpla har fått plass i vippsebua. Som et lite sukkertøy på bakveggen i bua blinker det i sola.

Gang på gang blir jeg imponert over hvordan de bygget før. Selv under det mest slitte ytre finnes det som regel friskt og hardt treverk. Nøye utvalgt til jobben som vindu for kanskje 100 år siden.

Og nå klart for nye hundre år etter en god overhaling 😊 👍🏻

Nykommere på gården er disse ti 16 uker gamle Is

Nykommere på gården er disse ti 16 uker gamle Isa brun hønekyllingene.

Dette er den type høner som blir brukt i industrie. Fordi de verper mange og store egg.

Isa brun er ikke en rase men et resultat av komplisert avl med krysning av mange raser. Visstnok er oppskriften hemmelig😊

Vi har lenge ikke ønsket å ha slike industrihøner. For selv om de verper godt er en del av deres naturlige instinkter avlet bort. Og vi vil gjerne ha dyr som har disse i behold.

I tillegg blir disse hønene ganske slitne etter et par år med intens verping.

Men, hos oss får de et godt og innholdsrikt liv den tiden de lever. De blir ikke kjørt hardt med belysning for å få dem til å ute maks, og de skal få gå på beitet og spire gress og finne småkryp i kurukene.

Og vi får mange gode egg. Selv om en del av instinktene er helt avlet bort, som f.eks. det å ruge ut eggene til kyllinger, kommer en del av instinktene opp i dagen når hønene får mulighet til å leve dem ut.

Selv de gamle burhønene vi fikk en gang på åttitallet begynte å vagle seg og sparke i jorda etter insekter og frø. Så et eller annet sted ligge det der. Gjemt inne i urhøna i høna😊

Jeg har tidligere hatt slike høns i mange omganger. Da har jeg fått dem gratis på slutten av deres eggleggingskarriere. For en vanlig familiehusholdning verper de mer enn godt nok selv etter at de i industrien er avdanket pga. manglende effektivitet.

Nå skal tuppene holde seg inne i hønsehus og hønsegård i et par uker. Når de har funnet ut av den nye tilværelsen skal de få slippe ut på åtte måls beite. Da blir jobben deres å spre kurukene godt utover jorda, og å finne mye av maten sin sjæl😄🐔🐔🐔🐔🐔🐔🐔🐔🐔🐔

Hurra🎉🎉🎉🎈🎈🎈 Mozarella har endel

Hurra🎉🎉🎉🎈🎈🎈

Mozarella har endelig nedkommet!

Etter flere uker med et helt knallrosa og sprengt jur, har endelig hjertesøya vår lammet❤️❤️

Til forskjell fra sine medsøstre har hun til og med lammet inne. Noe hun har gjort flere ganger før. Kanskje er det fordi hun selv var et kopplam, og fikk sansen for innvendig komfort..

To fine lam har hun fått. For en lettelse! Vi har jo vært så bekymret for henne etter at hun fikk melkefeber for et par uker siden.

Men nå ser fremtiden lys ut. Ja, dette er en god dag😊

I år går ikke lammingen like lett som vanlig. Ve

I år går ikke lammingen like lett som vanlig. Vel, selve fødselen går fint, men vi har ei søye som bare vil ha det ene lammet sitt. Hun fikk et stort og velfødd søyelam, og et bittelite og litt pjuskete søyelam. Det siste vil hun ikke la komme til juret. Vi har derfor måttet trå til med elstrafôring og trøst. Heldigvis får lille Timotei, lov til å henge med mor og søster. Hun blir bare veldig oversett av mor. Så da er vi her, med ei lita ei som kommer løpende mot oss når hun ser oss. Ganske koselig, men absolutt ikke det vi ønsker oss.

Nå røk det inn 70 rugeegg i rugemaskinen😄 All

Nå røk det inn 70 rugeegg i rugemaskinen😄 Alle kommer til å bli grøntleggere i ulike varianter. Her er det blandinger av Cream legbar og Maran, Engelsk Auracana og Maran og disse miksene igjen mikset med Cream legbar. Resultatet er høner som legger alt fra lyst turkise egg til dypt olivengrønne egg.

Om tre uker er det klekk. Da selger vi kyllingene daggamle og usortert for 130 kr. per stykk.
Bare å sette seg på liste😊😊🐥🐥🐥

Hver morgen er det spennende å ta en sjekk på be

Hver morgen er det spennende å ta en sjekk på beitet. Har vi fått flere lam? Og ja, i natt har Änglamark nedkommet med ett fint lam. Inne har vi ei søye med tvillinger. Det ene er så lite at vi holder dem inne i varmen og tryggheten en stund😊

Instagram post 18016357799049857

Instagram post 18016357799049857

Instagram post 18009544373372966

Instagram post 18009544373372966

I byggingen av vår nye selvbetjente gårdsbutikk,

I byggingen av vår nye selvbetjente gårdsbutikk, også kalt vippsebu, er vinduer og dører av det brukte slaget.

Det er ikke bare for å spare penger eller ønsket om å gjenbruke så mye som mulig. Nei, det er også for å vise folk som går forbi eller som vil handle i butikken vår, et utvalg av vinduer i ulike stilarter. Vinduer som vi restaurerer for folk som ser nytten og viktigheten av å ta vare på vinduene i sine gamle hus.

Det blir rett og slett litt av et utstillingslokale. Til inspirasjon, - og som reklame for vår lille restaureringsbedrift😃👷‍♀️🪚🪛🖌️👩‍🎨

I en uke har disse to bodd hos oss. Renate og Chri

I en uke har disse to bodd hos oss. Renate og Christian, som selv har et gårdsbruk i Nord Norge. Denne uken har Renate vært her i praksis.

Hun har nemlig tatt med seg både barn og mann til Sogn. Der tar hun en toårig agronomutdannelse på Sogn jord og hagebruksskole. Det er en skole der man blir utdannet innenfor økologisk gårdsdrift. For sånne som har blitt bønder litt sent i livet er det denne skolen vi ville ha gått på hvis vi hadde visst bedre som unge😃

Men Renate, hun lar ikke voksenlivet ta knekken på drømmen. Snart er hun ferdig med første året på skolen.

Som del av utdanningen må elevene ha praksis. Og i dette tilfellet falt valget på oss. Nå er de begge på vei til Sarpsborg der Renate skal ha videre praksis på @delaasgard i Skjeberg.

Christian har heller ikke sittet sysselløs her på gården. Vippsebua vår har kommet et godt stykke lenger som følge av hans nevenyttighet👷🪚

Og så var han med meg og lærte hvordan en ekte napolitansk pizza skal lages. Det var gøy😃🍕🍕🇮🇹

Våre sauer, av rasen gammelnorsk sau, er det nest

Våre sauer, av rasen gammelnorsk sau, er det nesten aldri noe galt med. Èn gang på tjue år har vi hatt ei søye som fikk melkefeber. Hun fikk det til gjengjeld to år på rad.

Men i dag, ja da fikk vi vårt andre tilfelle av melkefeber. Og grøss og gru, det var Mozzarella, vårt hjertebarn av alle sauer, som ble syk!

Alene lå hun i utkanten av beitet da Eivind oppdaget at hun ikke fulgte flokken. Men, vi trodde hun hadde trukket seg vekk for å lamme. Vi gikk for å sjekke henne, og så da at noe var galt. Hun var slapp og klarte nesten ikke å stå, og hadde et merkelig uttrykk i øynene. Eivind kjente igjen symptomene. Melkefeber, sa han.

Jeg ringte med en gang til veterinær
Heldigvis var det en riktig kjekke og rask kar på vakt.

Vi klarte å flytte Mozarella fra beitet og inn i fjøset. Hun måtte bli bært et stykke, noe som ikke var for puslinger, og så, sammen med meg, kjøre rød postbil opp til låven.

Så kom dyrlegen. Han var enig i diagnosen og satt en sprøyte på henne. En dose med kalsium under huden skal kurere melkefeber. Og helt riktig, bare minutter etter innsprøytingen var hun på bena og spiste høy🎉🎉🎉

Nå får vi bare håpe den gode utviklingen fortsetter🤞🤞🤞

Våren er offisielt innviet! Til tross for stålgr

Våren er offisielt innviet! Til tross for stålgrå himmel, regn i luften og bare noen få varmegrader, ble årets påskeferie en suksess. Døtre med kjærester, barnebarn, nieser og nevøer, bror og kusiner. Og tante.
Og venner. Har alle gjort dagene livlige og morsomme😊

Utekjøkkenet ble vekket til live igjen, og jeg børstet støv av mine fjorårige pizzabakerkunstner. Poolish ble satt og en pizzadeig til sytti pizzabunner ble laget.

Våre flotte svigersønner ble raskt grepet av pizzamanien, og tilbrakte flere timer foran ovnen😃🍕👨‍🍳👨‍🍳

Sauene som har gått på det virtuelle gjerdet Nofence i skogen her på fastlandet, har blitt hentet hjem. Nå er det bare å vente på lam. Det første har allerede kommer utenpå Brattholmen😊

Jepp, våren er i gang😊

Nå er vår første praksiselev noen gang på vei til oss. Hun kommer fra fra Sogn jord og hagebruksskole. Drømmeskolen!

Det blir stas.

Hurra! I min søken etter bygningsdeler til vår

Hurra!

I min søken etter bygningsdeler til vår nye selvbetjente gårdsbutikk, fant jeg i går DØRA🎉🎉 Den gjemte seg bak en hel haug med gamle madrasser på en bruktbutikk i Kristiansand. Firehundre kroner ga jeg for den.

Vinduene er vi i full fart med å restaurere. De har vi fått av naboer og familie.

Det er Oskar, Eivind sin fetter, som står for oppføringen av bygget. Han kommer båtveien og reiser det lille huset på rekordfart. Når han er ferdig med det utvendige tar vi over.

Vi ville bygge for fremtiden, nå når vi først skulle bygge😃 Derfor ble byggverket noe større enn først tenkt. Tanken er at det en gang i fremtiden, når vi ikke lenger trenger den til salg av gårdsproduktene våre, skal kunne brukes til et sovehus😴
Ja, for vi blir ikke færre i denne familien. Tror vi😊 Og når venner og familie kommer er det kjekt med steder de kan sove. Og huset kan lett flyttes når den tid kommer.

Men først skal det bli en koselig liten butikk😊

I løpet av den siste tiden er det flere som forte

I løpet av den siste tiden er det flere som forteller at de drømmer om høns i hagen sin. Og jeg oppmuntrer alltid den drømmen😃 Når det gjelder slike drømmer ser jeg få problemer, men mange løsninger.

Som tidligere fortalt har jeg hatt høner hvor jeg enn har bodd. I hager, og på studentby i Bergen!

Her fant jeg frem noen bilder fra hagen min i Sarpsborg. Den var på 400 kvadratmeter. Det var midt i et tettbygd boligområde, med naboer på alle kanter.

I utgangspunktet var denne hagen litt vanskelig. Den bestod av en skråning, en bitteliten skog med to furutrær, to bjørk og noe rogn😊

Ellers hadde jeg noe flatere område på den øverste delen av hagen.

Skråningen ble brukt til bærbusker og noe dyrking av grønnsaker. Den lille «skogen» ble brukt til hønsehus og bigård.

Naboene mine syntes det var morsomt med hønene, og tok ofte med seg barna sine for å hilse på. Når jeg skulle bort var det aldri problem med pass. De som passet fikk eggproduksjonen i belønning.

Selv om dette var et tett bebygd sted, hadde jeg problem med både grevling og rev. Det førte til at jeg etter hvert måtte lage tak over hønsegården. I tillegg måtte jeg ha en liten strømtråd ca. 20 cm over bakken rundt hønsegården. Det stoppet grevlingen.

Ofte fikk hønene gå helt fritt, men i den verste reveperioden måtte jeg gjete hønene😃 Det gjorde jeg ved å sitte på en benk i den lille skogene min. Med en bok og innimellom et glass vin😃 En ganske hyggelig gjeterjobb. Men nødvendig. Jeg stoppet den uredde reven ved flere anledninger.

I denne lille hagen var jeg altså selvforsynt på egg, bær og honning.

Og mye mer kunne det ha blitt. Hadde det vært i dag hadde keg dyrket mye mer av grønnsaker. Men gøy var det uansett. Det var mange som ble overrasket når de kom inn i hagen min med alle🐔🐔🐥🐥🐝🐝🐝🍓🍓🍒🍒🫐🫐

Instagram post 17871860847072841

Instagram post 17871860847072841

For å holde eggleggingen i gang må vi hele tiden

For å holde eggleggingen i gang må vi hele tiden passe på å ha verpehøner i sin beste alder. Plutselig har tiden gått, og hønene verper nesten ingenting lenger. Derfor må vi med jevne mellomrom ruge ut nye kyllinger. Og av kyllingene som klekker er som regel halvparten haner. For oss er det helt topp. For når en satser på å bli så sjølberga som mulig, og også synes det er stas med kyllingkjøtt, er unghanekjøtt et flott tilskudd til matlageret i fryseren.

Vi lar hanene leve i fire til fem måneder før vi slakter dem. Da har de levd et godt og fritt liv, fått allsidig mat og vokst i sitt eget tempo.

I går var slaktedag. Seks haner og to gamle høner ble slaktet.

I går valgte vi å flå dyrene. Altså å ta bort skinnet. Det går mye fortere enn å plukke skrottene. Vi har høneplukkemaskin, altså en slags trommel man putter de avlivede dyrene i etter at de har blitt skåldet, og så blir de rene for fjær i løpet av få sekunder. Den bruker vi når vi har et større antall dyr vi slakter.

Etter helgens slakting har vi nå fine lår og bryststykker av ungdyr. Hønene blir brukt til frikassè og andre gryter som kokes lenge.

Load More Follow on Instagram

Siste innlegg

Om restaurering og prisen vi tar for jobben
Vindusrestaurering – vi tar jobben!
Gårdsbutikken og gårdskafèen
På tide å så! Hva og hvordan jeg sår i januar og februar.
ELTEFRIE RUGRUNDSTYKKER KLARE TIL FROKOST

Stikkord

apifonda artisjokk bier birøkt Bokashi bursdagsgave chili dugnad dyrevelferd dyrk rabarbra dyrk selv dyrkselv gjødsling gullkanne gullvann hage Hans CW Rostrup Høner i hagen høste hvitløk jordbærsyltetøy jordekke kantarellstuing kjøkkeninnredning kjøkkenkompostering ku løk melkeku naturlig gjødsel paprika purre rabarbra rabarbrasyltetøy rense bunnbrett rotselleri rørte jordbær selvforsyning sjekte Spiskammers så i januar og februar tomater tradisjonshåndverk trebåt vekstlys vindusrestaurering vårarbeid i bigården

Kontaktinfo

Jeg hører gjerne fra deg.

sanne.maeder[at]gmail.com
Telefon 924 59 439

Copyright © 2024 Kale Pro

Built using Kale Pro by LyraThemes.