Mannen har sagt JA!
Endelig virker det som om Eivind har gitt meg sitt ja! Ja til ku på småbruket! Og da er “prosjekt ku” ordentlig i gang ?.
Ettersom dette har vært min drøm lenge, har jeg allerede gjort meg opp en mening når det gjelder hvilken type ku vi skal satse på, men for Eivind er det meste nytt. Vi har derfor brukt romjulsformiddagene til å google, lese, se og diskutere.
Vestlandsk Raudkolle
Jeg har søkt og søkt, lest og lest, og ikke minst fulgt med på alle programmer som handler om selvforsyning. Det danske programmet “Bonderøven” har stått for mye av min inspirasjon.
Etter alt dette, ser det ut til at vi står igjen med en urnorsk kurase som heter Vestlandsk Raudkolle. Det er en ku som både egner seg som melkeku og som kjøttku. Altså det man kaller en god kombinasjonsrase. “Rasen er hardfør og sterk og er en “landskapspleier” både på kulturbeite og utmark norskbufe.no
Hva skal vi ha kua til?
Vår plan er å i hovedsak ha kua for melkas skyld. Men for å få melk må kua ha kalv hvert år. Hva gjør vi da med kalvene? Vår plan er å selge flest mulig kviger som livdyr. Oksekalvene blir det sannsynligvis mat av.
Før vi selger kalven
Før vi selger kalven skal den få gå med moren sin så lenge som mulig. Planen er at vi rett og slett deler melka kua gir med kalven.
Forberedelser
Enda er det lenge til vi kan realisere kjøpet av ku, og mellomtiden skal brukes til å lære hvordan melka skal brukes. Vi skal derfor allerede i dag bestille en melkeseparator.
Jeg har snakket med en bonde som vil gi meg upasteurisert overskuddsmelk, som jeg kan bruke til å øve meg på.
Hvordan skiller man fløten fra melka, hvordan lager man det beste smøret og den gode rømmen? Og hvordan lager man ost?
Dette vil jeg bruke tiden til å finne ut av slik at jeg er godt forberedt når vi endelig får ku på gården?
