PROSJEKT KJØKKENHAGE – DYRKING UTEN GRAVING OG LUKING (nesten)
Våren 2017 bestemte jeg meg for at det var på tide å planlegge starten på en kjøkkenhage på gården.
Eivind heiet på meg og hjalp meg, men dette var mitt prosjekt og opp til meg å gjennomføre.
Å dyrke uten graving og luking – hvordan gjøres det?
Tidligere har jeg alltid trodd at eneste måten å lage nye dyrkingsarealer var å spavende jorda. Noe som både tar lang tid og er veldig tungt. Dette trodde jeg helt til jeg oppdaget Sveriges største hageblogger, Sara Backmo www.sarabackmo.se Hun har gjennom sin blogg mange og grundige forklaringer på hvordan dette gjøres.
Slik gjorde jeg det:
Å finne rett plassering.
På gården er det ikke mye jord som ikke brukes til beite. Men en litt lang og smal gressplen, som ble brukt som parkeringsplass og fotballbane fantes, og var eneste mulighet for en kjøkkenhage. Plassen er sørvest-vendt, og har derfor gode solforhold.
Jorda
Etter alle år med parkering og fotballspilling var jorda tettpakket og hard. Spesielt langs den ene langsiden. Jeg bestemte meg derfor for å bruke pallekarmer på den delen av den nye kjøkkenhagen – for å kunne bygge opp et godt lag med jord.
Jeg brukte januar til april på å få tak i pallekarmer. De fant jeg på Felleskjøpet i Mandal. Der får man kjøpe brukte pallekarmer, og betaler bare for panten. Her i Mandal var den på 50 kr i 2017, og gikk i kaffekassen til de ansatte 🙂
Etter hvert som jeg fikk pallekarmene i hus, malte jeg dem med den samme falurøde komposisjonsmalingen som låven er malt med. Samtidig sådde jeg mengder av frø. Jeg ville drive frem alle plantene mine selv.
Vår – og gjennomføring
Da våren kom var iveren på topp, og arbeidsdagene sluttet ikke før det var for mørkt til å se. Jeg hadde laget en skisse av hvordan kjøkkenhagen skulle se ut, og hva den skulle inneholde:
* 14 pallekarmer
* ett langbed direkte på jorda
* en bringebærhekk i hesteskoform
* en solbærhekk laget av stiklinger
* et jordbærfelt
* plass til klatrende/høye planter som erter, bønner, mais, artisjokk, blomkarse, solsikker mm langs steinmuren mot nord
Pallekarmene
Jeg plasserte alle pallekarmene etter en skisse jeg hadde laget. Først la jeg et lag, ca en avis tykt, med våte aviser på bakken. Deretter satte jeg pallekarmene oppå. Jeg passet på at avisene stakk 5-10 centimeter på utsiden av pallekarmen, slik at gresset ikke skulle vokse opp på innsiden av karmen. Når man legger et lag med aviser eller papp på gresset, vil ikke gresset få nok lys til å kunne trenge igjennom. Dermed slipper man å grave opp torva, og denne blir etter hvert omdannet til jord plantene drar nytte av.
Da pallekarmene var plassert oppå avisene, helte jeg på et lag med kvister og annet hageavfall jeg hadde spart fra før. Så hoppet jeg litt rundt på det, slik at det ble komprimert. Dette avfallet vil etter hvert gå i oppløsning, og ved hjelp av meitemark og andre kryp bli omgjort til god og næringsrik mat til plantene:-)
Til slutt fylte jeg på med jord. Jorda var mager og av dårlig kvalitet, men etter å ha blandet den med bokashikompost, ble den helt super.
Jeg begynte å dyrke i pallerkarmene med en gang, og fikk godt resultat samme sommeren.
Dette første året brukte jeg stort sett bare en pallekarm i høyden. Etter hvert som jeg har fått tak i flere karmer, har jeg satt to oppå hverandre. Fordelen med to i høyden, er at jeg da kan bygge opp enda tykkere jordlag. Et godt og næringsrikt jordlag fører til at jeg kan dyrke tettere, og at grønnsaker som vokser nedover får god plass.
Langbed
Det lange bedet laget jeg på denne måten:
Først markerte jeg opp bedet med planker. Så brukte jeg spaden til å lage en kant rundt bedet. Deretter la jeg på aviser og papp innenfor kanten. Oppå dette la jeg alt jeg hadde av organisk materiale. Min kusine, som også er nabo, hadde flere høyballer som det var gått mugg i, og de kunne jeg bruke til bedene mine.
Potet som jordforbedrer
Nå var langbeddet mitt klart for poteter. Planen var at potetene skulle hjelpe meg å klargjøre jorda for neste sesongs dyrking. Poteten har nemlig den evnen at den løser opp jorda i takt med at den utvikler knoller.
Jeg gravde små hull (med ca 20-30 cm avstand) i dekkmaterialet. I hvert hull la jeg en god neve jord før jeg puttet settepoteten ned i hullet. Så fylte jeg på med enda en neve jord. Nå var resten opp til potetene. På slutten av sommeren hadde hver settepotet utviklet flere babypoteter, og disse hadde bearbeidet jorda slik at den var blitt mye løsere enn den hadde vært tidligere. Våren etter var bedet klart for oppdrag, og kål av forskjellig slag ga stor avling gjennom sommeren og høsten.
Jordekke
Jord liker ikke å ligge naken! Der jorden er uten et dekke av løv, gress, barnåler, kvist og kvast gjør den så godt den kan for å dekke seg til. Da skyter den opp grønne vekster, som vi ofte kaller ugress. For å unngå det er det lurt å sørge for en god “dyne” til jorda. Jeg pleier å samle alt gressklipp, ugress (med døde røtter), hageavfall, tang og annet jeg får tak i, og legger dette mellom plantene i bedene mine. Uansett om det er blomsterbed, grønnsaks – eller potetåker. Dekket sørger for at ugresset ikke kommer opp, og at jorda holder på fuktigheten. I tillegg til alt dette gjødsler den også jorda! Helt fantastisk! Etter denne oppdagelsen har dyrking blitt både morsommere og lettere for meg.
Resultat etter to år med kjøkkenhagen
Sommeren 2019 klarte dette langbedet og disse pallekarmene å forsyne Eivind og meg med noe sånt som 80% av grønnsakene vi spiste gjennom hele året. Flott, ikke sant?
Nå fortsetter jeg bare å fylle på med organisk materiale på langbeddet. Målet er en jorddybde med løs jord på 50 cm. Med en slik dybde kan jeg også der dyrke tettere og få større avling på få kvadratmeter.
Flere og flere av pallekarmene blir to i høyden, og jeg fortsetter med å bygge opp jorda i disse med organisk materiale av mange slag – i tillegg til hestemøkk fra naboen og bokashikompost. Etter hvert blir det 50 centimeters dybde også i disse bedene 🙂
