Separere melk – det er vel ingen kunst?

Så var dagen kommet – melkeseparatoren var på plass!

Eivind hadde vært på butikken og hentet pakken, som jeg skjønte måtte være månedens investering.

Nå var tiden inne for å åpne esken merket med glass. Og her er den, maskinen som er første investering i en fremtid med KU.

Første skritt nå var å forstå hvordan den fungerer, noe som ikke var helt enkelt siden alle instruksjoner jeg har funnet har vært på ulike øst- europeiske språk. Vel har jeg mange venner som sikkert kunne ha hjulpet meg, men utålmodigheten hadde ikke tid til å avtale møter for oversettelser. Jeg satset på at to hoder sammen skulle finne ut av det hele. Og ventet på at Gunn Evy skulle komme.

Gunn Evy er en venninne med mange jern i ilden – og med  stor interesse for alt som gror og lever.

Hun var den jeg skulle ha som medsammensvoren i det nye eksperimentet – å skille fløten fra melka.

Og Gunn Evy kom, med 20 liter melk vi hadde fått fra en bonde i nærheten. At det ikke er bare bare å kjøpe rå melk rett fra bonden, visste vi. Derfor måtte vi forske litt på lovverket.

“Det er forbudt å selge upasteurisert melk i butikk i Norge, men loven tillater salg fra gårder eller setre direkte til forbruker. Loven sier at salget skal foregå tilfeldig, men det er ikke definert akkurat hva det er.” forskning.no

Vi tolker det dithen at sporadiske  enkeltkjøp av melk til vårt formål er lov.

Separere melk – ingen kunst?  En sannhet med modifikasjoner

Så var vi i gang – og selv om bruksanvinsingen hadde ringe verdi for oss, klarte vi fint å sette sammen vidunderet.

På forhånd hadde jeg naturligvis lest en god del om separering. Problemet var bare det at mine kilder ikke alltid hevdet det samme. Tidligere på dagen hadde jeg lagt ut en liten oppdatering på Småbruket i skjærgården på Facebook, der jeg fortalte om hva som skulle skje i dag. Da var det en leser (også en venninne) som delte sin erfaring med separering, nemlig at melka burde varmes opp til rundt 50 grader.

Prøving og feiling

Til tross for informasjonen vi hadde fått, bestemte vi oss for å prøve med kald melk. Det var det nemlig en annen kilde mente var best, og siden det var den enkleste metoden ville vi prøve det først.

Resultatet ser du her. Melken flommet ut av hull vi ikke tidligere hadde sett, og fløte så vi ingenting til. Vel – det var verdt et forsøk.

La oss så ikke snakke mer om det.

For så begynte vi med oppvarming av melken.

Da var det gjort. Separeringen gikk som en lek.

Slik gjorde vi det:

1. Vi varmet opp melken til et sted mellom 50 og 55 grader
2. Så sørget vi for å stenge hullet i melkebeholderen slik at melken ikke kunne gå videre før vi var klare

   

   

3. Deretter  trykket vi på på-knappen og vred på pinnen som åpnet for melka
4. Så var det bare å passe på at beholderen for skummet melk og fløte ikke rant over

Respekt for maten

Av 20 liter melk fikk vi 1,4 liter fløte. Det får meg til å tenke over hvor mye som skal til for å produsere fløtekartongen jeg vanligvis kjøper i butikken. Og jeg skammer meg  når jeg tenker på at jeg innimellom har latt den stå så lenge at den har blitt sur eller muggen.

Jo mer mat jeg produserer selv, jo flinkere har jeg blitt til å bruke alt. Det skjer ikke at jeg kaster en brokkoli, løk eller gulrot. For da blir jeg med en gang minnet på hele prosessen fra jeg sådde det bitte lille frøet, og helt frem til grønnsaken ble høsteklar. Og slik er det, tror jeg – når vi får nærhet til prosessen med å fremstille mat, blir det vanskeligere og vanskeligere å ikke ta vare på den, og å bruke den.

Smør

Smør kan lages på forskjellig vis, og fremover skal jeg finne min måte. Den enkleste er nok å bruke fløten direkte, uten flere dikkedarier. Og det gjorde vi.

Men her må jeg tilstå at vi jukset. Litt. Jeg hadde kjøpt fløte fra butikken, bare sånn i tilfelle vi ikke skulle få ut noe fløte av melken.

Metode 1

Vi brukte 6 dl fløte, helte det i kjøkkenmaskinen og lot den gå inntil fløten hadde blitt til smør. Så var det å klemme smøret sammen og legge den i en stor bolle. I bollen helte vi kaldt vann og brukte dette til å “vaske” smøret. Dette gjentok vi helt til vannet var klart og all kjernemelk var klemt og vasket ut. Til slutt tilsatt vi flaksalt som vi knadde inn i smøret. Smøret ble førsteklasses, men ikke veldig annerledes enn Tines meierismør som vi kjøper i butikken.

Metoden vi prøver med vår egen fløte er slik:

Metode 2

Den nyseparerte fløten tilsettes 1 dl rømme per liter fløte. Deretter skal blandingen stå i romtemperatur i 18-20 timer for så å stilles kaldt i 15-20 timer. Etter dette skal det hele ha blitt til rømme http://www.seterrettleiar.no/

Dette måtte jeg gjøre uten Gunn Evy. Ventetiden ble en utfordring for en som bor et stykke fra. Jeg skred derfor til verket som ensom majestet.

Etter endt ventetid var fløten blitt noe tykkere, men rømme var det ikke. Riktignok hadde jeg lest på Seterrettleiar.no at man skulle smake seg frem til når den er klar, men jeg tror det krever en annen type erfaring enn den jeg har. Derfor bestemte jeg at ventetiden var over, og jeg satte i gang med å lage smør av egenseparert fløte/wannaberømme.

Etter denne prosessen var det igjen å vaske smøret med kaldt vann, helt til vannet ble klart. Det er viktig å få ut all kjernemelk av smøret. Da får smøret lengst mulig holdbarhet.

Vel, ble smøret enda bedre denne  gangen? Ble det setersmør laget på syrnet rømme? Ikke helt. Men godt ble det, og kanskje, hvis jeg kjenner ordentlig godt etter, smaker det litt mer syrlig enn smøret vi laget av fløte fra butikken..

OPPDRAG UTFØRT

Da må jeg si meg fornøyd med de siste dagers utfordringer.

• Riktig bruk av melkeseparator – utført
• Separering av melk – utført
• Smør laget av fløte fra butikken – utført
• Wannaberømme laget – utført
• Wannabesetersmør laget på wannabeseterømme – utført

Hva er da neste punkt på agendaen?

Jo, hva gjør jeg med all skummet melken som er igjen etter fløten? Det får jeg tenke på i morgen.

Edit; etter mer erfaring med separering har jeg lært at den beste temperaturen er rundt 38 grader. Gjerne rett fra kua, men nå som vi har ei melkeku er det ikke verdt prosessen med så lite melk av gangen. Derfor kjøler vi ned melka, og sparer opp til vi har mellom 5 og 10 liter før vi separerer. Så varmer vi melken sakte opp til 38 grader før vi heller den i maskinen.

Noen definisjoner sånn på tampen:

Rå melk; melk rett fra kua som ikke er varmebehandlet

– må ikke forveksles med

Råmelk;  melken kua har 3-5 dager etter kalving.

Pasteurisert melk: melk varmebehandlet til minimum 72 grader i minst 15 sekunder

Kjernemelk:  den delen av melka som blir kjernet fra smørkornene når man kinner smør

Homogenisert melk: “For at melkefettet ikke skal skilles ut blir melken homogenisert. Ved homogenisering blir melken presset raskt gjennom en smal dyse ved høyt trykk slik at størrelsen på fettkulene reduseres. De mange små fettkulene sørger for at melkefettet finfordeles og dermed holder seg jevnt fordelt i melken.” https://www.melk.no/

Hvis ikke melken blir homogenisert vil fettet flyte til toppen av melka. Det bryr ikke vi oss om. Vi kan bare riste den litt.