Rabarbra – en lettstelt og matnyttig staude!

Rabarabra er en flott plante som flere burde satse på. Den er lettstelt og vakker  – og man kan lage utallige lekkerheter av den året rundt!

Rabarbra på småbruket i skjærgården

For tre år siden reddet jeg en bit av den store og flotte rabarbraplanten som bodde på gården. Beitet, som både høner og sauer går på, hadde året i forveien blitt utvidet – og dermed hadde den uheldige planten havnet innenfor gjerdet. Da jeg oppdaget dette, tok jeg med meg spaden og gravde opp en porsjon av rota. Rabarbraen fikk en ny og trygg plass ved steingjerdet i kjøkkenhagen. Noe den trives veldig godt med.

En staude med ny oppmerksomhet – vidunderlig syltetøy og saft! – Og så er den sunn!

Hvert år har vi høstet av rabrabraplanten, og puttet de rensede og oppkuttede bitene i fryseren for senere bruk. Ettersom planten ikke var så veldig stor etter delingen, tok det noen sesonger før vi hadde en stor nok ladning for å gjøre noe med avlingen.

Men i fjor sommer fant jeg noen oppskrifter jeg ville prøve. Og lagde både saft og syltetøy.

Det ble en stor slager hos alle som fikk smake. Syltetøyet gikk som varmt hvetebrød. Alle som fikk smake, kikket lengselsfullt på glassene i spiskammerset, og forlot dermed gården lykkelige med et glass i hånden.

I tillegg til at den smaker godt er den full av vitaminer som er bra for oss.

Svigerfars drøm om rabarbravin

Svigerfar, som vokste opp på en øy rett utenfor Småbruket i skjærgården, har mange ganger fortalt om vinen moren hans laget av rabarbra, og som han syntes var så vidunderlig god. Han får lengsel i stemmen når han forteller om vinen – som skulle tappes en klar dag i april – og hvordan den smakte. Dessverre husker han ikke så mye mer av oppskriften, så Eivind prøver å finne oppskrifter vi kan prøve.

Utallige bruksområder

Rabarbra kan altså brukes til så mangt. Vin, syltetøy, saft, suppe, grøt, pai, kake og mye mer. Den kan fint fryses ned, slik at man gjennom hele vinteren har mulighet å lage ulike ting av den. Det synes jeg er veldig praktisk, for midt på sommeren er det så mye annet som skal gjøres. Da er det fint å kunne vente til en rolig vinterstund der innetid frister mest.

Vi har derfor skjønt at vi ikke kan leve av en plante alene, men må skaffe flere.

Våren 2020 – RABARBRASATSINGEN – mange forskjellige typer 

Den siste uken har jeg lest litt om rabarbra, og skjønt at det finnes mange ulike typer av planten. Planten som har vokst her på gården vet jeg ikke hva heter, men da vi reiste til det lokale gartneriet på Aurebekk utenfor Mandal, fikk vi tak i tre forskjellige sorter. Strawberry Surprise, Elmblitz og Canada Red. I tillegg har jeg bestilt en type på nett, som heter Champagnerabarbra.  

Strawberry Surprise skal være premiert for god smak. Den blir 50 – 60 cm høy.

Emblitz er en tidlig sort, blir 40 – 50 cm høy, og utmerker seg med lite innhold av oksalsyre.

Canada Red kan bli en hel meter høy, og modner litt senere enn andre sorter.

Champagnerababra er en tidlig sort med god smak.

Vel, det gjenstår å se. Jeg har alltid tenkt på rabarbra som rabarbra, men nå skjønner jeg altså at det er mer variert enn det:-)

Dyrke på steder i hagen som tidligere har vært “dødsoner”.

I de fleste hager finnes det steder som ikke blir brukt til noe som helst. Som går litt under radaren, og der man ikke tror noe kan gro. Vi fant et sånt sted til vår nye rabarbra.

Under trappen som går opp til drivhuset var et sånt sted – og to av plantene ble gravd ned der. Nå er håpet at de skal dekke til all jord rundt seg, og gjøre en bit av hagen, som før var forbeholdt ugress og småstein, til en del av kjøkkenhagen.

Dekke ugress med papp eller avis

Jeg har sagt det mange ganger før, men har du en del av hagen du vil dyrke noe på, men som er full av planter du ikke vil ha, bruk aviser og papp!

Under trappen dekket vi først marken med papp fra noen gamle esker. Så fylte vi på med jord og gravde ned litt bokashikompost, slik at planten får godt med gjødsel. Simsalabim, så hadde vi mer dyrkningsareal.

Ingen ekspert, men vet noe. Kanskje du kan få noen tips…?

Selv om jeg altså ikke vet alt om rabarbra, så vet jeg en del – og kan kanskje gi noen tips.

Oksalsyre i rabarbraen

Mange har sikkert hørt om at man skal være forsiktig med å spise for mye rabarbra fordi den inneholder oksalsyre. Litt oksalsyre er ikke farlig, og hvis man spiser rabarbraen med meieriprodukter som melk eller fløte, vil den nøytralisere syren. Det er i de gamle stilkene det er mest oksalsyre, derfor er det lurt å høste litt hele tiden, slik at man bruker unge stilker i matlagingen.

Hvor og hva trives rabarbraen med?

• Rabarbra vil stå i god og næringsrik jord, der vannet ikke samler seg opp.
• Den vil heller ikke stå der vannet renner bort med den gang, for den trenger ganske mye fukt til de store bladene og lange stilkene sine.
• Den liker sol
• Den trenger et sted med god plass, siden den blir så stor.
• Den trenger gjødsel en gang i løpet av sommeren.
• Hold ugresset borte. Etter hvert som den blir stor, kommer ikke ugresset til, så denne jobben begrenser seg stort sett til begynnelsen. Legg gjerne på markdekke i form av gressklipp, vissent ugress eller annet organisk materiale. det holder på fukten, gir planten næring og holder ugresset nede.
• Høst forsiktig de to første årene. Bare for å få en smak. Når planten er ung trenger den å samle energi for å senere bli en stor og kraftig plante.
• Høst stilkene mens de er unge. Gjerne en stor høst før St.Hans – og så kan du høste nye skudd resten av sommeren.
• Når du høster skal du helst vri stilken forsiktig av festet. Jeg har brukt kniv mange ganger. Det har gått bra, det også.
• Du kan dyrke rabarbra i krukke, men pass på at krukken er stor, har drenering i bunnen, at du tilsetter gjødsel i jorda og at du vanner flittig.

Vel, det var en haug med punkter. I bunn og grunn går det som regel bra. Rabarbraen er en hyggelig plante som stort sett klarer seg uten for mye dulling.

Min oppfordring etter dette – BRUK VÅREN TIL Å DYRKE RABARBRA!